Det er blitt kjent at norske soldater som tar fanger i Afghanistan, enten de deltar i den NATO-ledede ISAF-styrken eller den amerikanske styrken som opererer under navnet Enduring Freedom, vil overlevere fangene til amerikanske myndigheter.
Vår regjering ved forsvars-minister Kristin Krohn Devold forutsetter at fangene vil bli behandlet i samsvar med Genèvekonvensjonene for fangebehandling og andre folkerettslige regler, bl.a. det absolutte forbudet mot tortur.
Det er ikke noe grunnlag for å bygge på en slik forutsetning. Tvert imot. Det er all grunn til å frykte at fangene ikke blir behandlet i samsvar med folkerettens regler. Vi vet at fanger blir torturert i amerikanske fengsler, i Afghanistan, i Irak og på Guantanamo-basen på Cuba. Det er forkastelig at forsvarsministeren later som om dette ikke kan skje med fanger som blir tatt av norske soldater.
Den norske regjeringen og den norske stat blir dermed skyldige ikke bare i folkerettsbrudd, men også brudd på norsk og internasjonal strafferett.
Tortur ble gjort straffbart som egen forbrytelse i norsk rett ved en tilføyelse i straffeloven i 2004 (§ 117 a). Ved grov og alvorlig tortur er strafferammen 21 års fengsel, lovens strengeste straff i fredstid.
Medvirkning til tortur er også straffbart etter norsk rett. Medvirkningsansvaret er meget vidtgående. Slik må det være dersom bestemmelsen skal bli effektiv.
Medvirkning til tortur er også straffbart etter internasjonal rett, bl.a. etter statuttene for den internasjonale straffedomstolen i Haag som begynte sin virksomhet i 2002 og som Norge var en av pådriverne for å få etablert.
Hva betyr dette? Mens Justisdepartementet og Stortinget sørger for at det strafferettslige vernet mot tortur forsterkes, legger Forsvars- og Utenriksdepartementet, med Stortingets samtykke, til rette for at norske soldater, den norske regjering og den norske stat kan komme til å medvirke på straffbar måte til tortur i amerikanske fengsler.
Det er en skam. Det er dobbelt og tredobbelt skammelig at dette skjer samtidig som det offisielle Norge hyller fredssaken og menneskerettighetene gjennom opprettelsen av Nobels Fredssenter på Vestbanen, Holocaustsenteret i Vidkun Quislings hovedkvarter Villa Grande på Bygdøy og Norsk senter for menneskerettigheter ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Jeg minner om at Vidkun Quisling i 1946 ble dømt for uaktsomt drap på jøder som ble sendt fra Norge til Tyskland under krigen og endte sine liv der. Quisling ble ikke hørt på at han ikke visste. Han var forpliktet til å vite. Norske politikere vet at amerikanerne bruker tortur. Arnulf Øverland skrev om nazistene: Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør. Det vet også Bondevik-regjeringen og det flertall den har bak seg i Stortinget. Det er liten trøst at historiens dom vil bli nådeløs dersom ikke de norske soldatene trekkes tilbake. Tilbaketrekking må skje nå. Bare da kan vi se verden i øynene, uten å måtte slå dem ned, når vi viser frem våre fredssentre og sier vi har lært av historien.
Ståle Eskeland
Professor dr. juris, Universitetet i Oslo
(Appell utenfor Stortinget 5. september 2005, ved Victor Linds kunstinstallasjon “Fangebur i den amerikanske konsentrasjonsleiren på Guantanamo”.)