Ex. phil. må avskaffes

For første gang på mange år har jeg i dette semester gruppeundervisning på examen philosophicum. Gjensynet tvinger meg til å stille spørsmål om ex. phil. bør avvikles i lys av det åpenbare forfall i kvaliteten på opplegget.

Før var jeg ikke i tvil om betydningen av ex.phil. Men jeg la stort sett vekten på de ideelle proargumenter. Nå, etter at jeg har sett hvordan ex. phil. fungerer i dagens virkelighet, melder tvilen seg om ex. phil. overhodet kan fungere allmenndannende.

Jeg har en gruppe med 23 studenter i etikk. De skal selv evaluere opplegget, og de har rett til å kreve av sin lærer at han gjør det samme. Dette innlegget vil derfor, håper jeg, gi dem en større mulighet for å gjennomføre sin egen evaluering uten å være redde for å kritisere. Bruken av faglige evalueringer, der studentenes stemme står sentralt, er nemlig det eneste som kan bidra til et forbedret opplegg i etikk på ex. phil.

Jeg har for lengst gitt opp å kjempe mot økonomistyringen av fagene. Men ennå har jeg ikke gitt opp alt håp for ex. phil. Mitt hovedproblem angår ikke økonomi, men kvalitet. Hvis man gir opp kvalitetskravene, vil i alle fall ex. phil. gå tapt.

Hovedproblemet i Tromsø er at ex. phil etter kuttene som kom i forbindelse med kvalitetsreformen, har mistet sin identitet og ikke lenger fremtrer som et fag. For å bøte på dette, skal etikkgruppene få opplæring i etisk teori. Men samtidig, og her ser vi konflikten, skal ex. phil. etter sitt formål virke kritisk, dannende og fordypende gjennom den diskuterende måten man arbeider med stoffet på. Kravet til fordypning på de få timene som er til rådighet etter nedskjæringen, kommer i konflikt med kravet om å lære et komplisert system av etisk teori.

Jeg skal formulere min konklusjon om etikk-kurset med en gang. Kurset er ødelagt fordi pensum og undervisningsopplegg i etikk kolliderer. Kravet til hva studentene skal lære til eksamen om etiske posisjoner og teorier er etter min mening ikke tilpasset realiseringen av de allmenndannende målsettinger som går ut på å la studentene få anledning til å utvikle en bevisst etisk holdning.

Konklusjonen gjelder primært for Universitetet i Tromsø, men etter kontakt med forelesere fra Oslo og Bergen, forstår jeg at problemet i høy grad kan være til stede også der.

Problemet har vært under utvikling i noen tid, men er blitt akutt i og med gjennomføringen av kvalitetsreformen. Men kan ex. phil. reddes?

Som et resultat av den nye kvalitetsreformen, er ex. phil redusert i omfang. Mens ex. phil. tidligere besto av tre disipliner – vitenskapsteori, filosofihistorie og praktisk filosofi – består den i dag kun av de to sistnevnte. Vi må da spørre: Kan denne form for redusering forklare mangelen på kvalitet?

Svaret blir ja, når vi ser hvilken disiplin det er ex. phil har mistet. Vitenskapsteori-delen og logikken var den sentrale delen av ex. phil, og den er flyttet over til det som i dag er ex. fac. Hva har da tapet av vitenskapsteoridelen og logikken medført for ex. phil? Ett svar som jeg holder for rimelig, er at ex. phil dermed har mistet sin substans og en stor del av sin indre sammenheng.

Det lyder også rimelig for godt voksne mennesker som forbinder ex. phil med et studium hvor Elementære logiske emner av Arne Næss ble gjennomgått. Når øvelsene i logikk ble kombinert med en diskusjon med ex. phil-lærerne, ga kurset ofte studentene noen skjellsettende erfaringer og en trening mange har hatt nytte av senere i livet.

Når dagens ex. phil stort sett har skjøvet vitenskapsteori og logikk over på ex. fac, er konsekvensen at vi plutselig har fått et nytt studium i første semester som kretser rundt den tidligere kjernedel i ex. phil. Hva er konsekvensen av det? Når kjernen i ex. phil. plutselig er overført til et annet kursopplegg, er de delene som blir igjen blitt substansløse til sammenligning. De er kun sausen som ligger tilbake på tallerkenen etter at retten er fortært.

Ex. fac. som var tenkt som støttedisiplin for å gjøre ex. phil.s generelle problemstillinger mer faglig relevante, har redusert ex. phil. til støttedisiplin. Mot sin hensikt blir ex. facs eksistens et argument for ex. phils egen nedleggelse.

Hvis man nemlig har en ex. fac hvor de generelle spørsmål som behandles på ex. phil. skal gis relevans for de enkelte fagene, trenger man ikke innføringen i den generelle delen lenger. Noen vil si at de generelle problemer forstår man først gjennom deres anvendelse i en enkeltfaglig læringssammenheng.

En av grunnene til at ex. fac er tungt inne i debatten omkring nedleggelsen av ex. phil., er det som skjer i Danmark. I Danmark har man nettopp etter mange års pause igjen innført ex. phil. Denne nye ex. phil. er ikke obligatorisk, men den kalles “fagets vitenskapsteori”, og dens intensjon er, så vidt jeg kan se, i tråd med tanken om å innlemme ex. phil i en mer omfattende ex. fac, hvor fagets vitenskapsteori står helt sentralt som enhetsskaper.

Foreløpig konklusjon: Vi kan altså redde ex. phil. gjennom å organisere den inn i ex. fac. som et kritisk element. Men dette alternativ hører primært hjemme i et langsiktig perspektiv.

En redning av ex. phil via ex. fac. redder ikke kvaliteten på etikkundervisningen i et mer kortsiktig perspektiv. Og etikkundervisningen er kanskje den viktigste for unge mennesker som skal studere i dag. Derfor må etikkundervisningen reorganiseres hvis ex. phil skal være verdt å redde.

Men såfremt den personlige selvkritiske dimensjonen med etikk-kurset ikke lenger kan tas tilbake etter nedkortingen, bør ex. phil. nedlegges så fort som mulig. Da er studiet bare et kunstig skall som ikke kan kalles filosofi, og som studentene ikke bør kaste bort tid og penger på. Det er kanskje lukten av ex. phil som har satt seg i nesen til det kinesiske bedømmelsesbyrået som plasserer Tromsø så langt nede ved bordet på oversikten over de beste universiteter.

Sluttrefleksjon: Men kanskje er det allerede for sent å redde ex. phil. Ex. phil har på grunn av kvalitetsreformen på radikalt vis mistet sin tidligere studieverdi. I dag vektes ex. phil. til ti studiepoeng, mens den for kort tid siden ble vektet til et semester, dvs. 30 studiepoeng. Ex. phil. er dermed gjort ulønnsom. Det forlyder at inntektene derfra knapt er nok til å betale halve lønnen til dem som foreleser der. Mens undervisningen fremdeles (!) går over et helt semester, får ex. phil. bare økonomisk uttelling for ti studiepoeng, altså for bare en tredjedels semester. Man må (men her er de tallene jeg har fått noe forskjellige) opp i en gruppestørrelse på nærmere femti studenter for at undervisningen ikke skal gå med tap. Alle med luktesans kjenner at det lukter snarlig nedleggelse.

I Tromsø vil derfor alle ex. phil.-lærere som er bedømt som professorer, men som mangler professorstillinger bort fra ex. phil. til fagstudiet. Det er forståelig for så vidt som ex. phil i dag er bundet opp i motstridende interesser som gjør de faglige opplegg lite fruktbare og nesten umulig å fornye.

Men den håpløse situasjon på ex. phil forplanter seg dermed til fagstudiet, og gjør at også det forfaller. I stedet for at Universitetet om noen få år utlyser de ledige professorstillinger når 70-årige professorer går av, blir kanskje stillingene besatt internt av 60-åringer fra ex. phil. Her har kvalitetsreformens mulighet for tilsettelse i lederstillinger gjennom intern utlysning vist seg som en ny og uforutsett kilde til kvalitetsløshet ved ansettelse i Universitetets forskningsstillinger.

Filosofifaget blir nemlig utsatt for en ødeleggende forgubbing fordi de ledige professorstillinger på fagstudiet i neste omgang blir tildelt de ledere (!) fra ex. phil. som har fått professortittel, men mangler egen professorstilling. I stedet for å ansette yngre internasjonale forskere i de ledige professorstillingene, mister man tilgang på ny begavelse i faget og i neste omgang alle begavede studenter.