Tilhengere av den dypøkologiske bevegelse er muligens ikke så kloke. Ingen av innleggene (se Morgenbladet 13. og 20. januar) i kjølvannet av Espen Gamlunds kronikk om dypøkologiens framtid ser ut til "å ta innover seg de utfordringene" han skisserte. Etter hva Gamlund skriver, står de i fare for "å komme i samme situasjon som Fanden i Peer Gynt".
Sitatet "Se, det fik Fanden fordi han var dum/og ikke beregned sit Publikum" avrunder ei skrøne. Peer forteller om et gjøglerstevne hvor Fanden deltar med en litt spesiell kompetanse: "Hans Fag var det: paa en skuffende Vis/at kunne grynte som en virkelig Gris." Da det blir Fandens tur til å vise sin kunst, smyger han en ekte gris innunder kappen og klemmer til så den hyler. Diskusjonen fagdommerne imellom gikk høyt, og "nogle fandt Røstens Udtrykk for tyndt;/andre fandt Dødsskriget altfor studeret".
Nå hadde kanskje Fanden tatt for hardt i, slik at det ikke lenger var snakk om et grynt, men like fullt makter altså kritikerne ikke å gjenkjenne griselydens ekthet.
Kan Gamlund i sin iver etter å gi råd til den dypøkologiske bevegelse med henvisningen til Peer Gynt ha skumpet borti noe som kan inspirere til videre innsats?
Når det er sagt, så tenker jeg at mange mennesker som støtter syn i samsvar med formuleringene i “den dypøkologiske plattform” overhodet ikke er opptatt av publikum. Under “det rådende syn” (etter Gamlund) kvalifiserer kanskje det i seg selv til benevninga dum.
Petter Erik Leirhaug
Lærer ved Øyrane vidaregåande skule