Klima
I Morgenbladet 22. desember hadde Anne Viken en interessant artikkel med overskriften "Det neste norske klimaårhundret". Igjen slås det fast hvor dramatiske miljøkonsekvensene vil bli.
Mange tanker farer gjennom hodet mitt. I 1976 hadde vi i Norge et regjeringsoppnevnt utvalg, “Energiøkonomiseringsutvalget”. Det ligger i navnet hva utvalget skulle ta seg av. Statssekretærene i det nye Miljøverndepartementet, Industridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt ledelsen i Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen, var representert i utvalget. Jeg møtte som sekretær for statssekretæren i Miljøverndepartementet. Utvalget la fram en innstilling med forslag til en rekke tiltak som kunne redusere forbruket og sløsingen med energi. Det ble påvist at tiltakene også ville ha positiv effekt i økonomisk sammenheng. Mye vann har rent i havet siden den gang. Også gjennom våre kraftverk.
Sparetiltakene som ble foreslått, innebar ingen dramatiske inngrep og endringer i vår livsstil. Det skulle legges til rette for omfattende kollektive transportløsninger, mens økningen i privatbilismen skulle begrenses. Dette har ikke skjedd.
På 1970- og 80-tallet var viktige organisasjoner som OECD og Nato engasjert i energispørsmålet. Jeg var selv deltaker på møter i OECDs miljøkomité og Natos komité “Challenge of Modern Society”. En kanadisk lege med norsk bakgrunn, dr. Egeberg, var formann i komiteen.
Flere land kom i gang med konkrete tiltak, men av en eller annen grunn ble det ingen rekruttering fra yngre krefter. Det skjedde et mentalitetsskifte mer i retning av forbruk og sløsing generelt sett. Politisk ble dette betraktet som en del av velstandsutviklingen.
Utfordringene for den yngre generasjon er store. Det gjelder i hele verden. Når Kina med sine vel 1,3 milliarder mennesker (cirka. dobbelt så mange som Europa og USA til sammen) nærmer seg vårt forbruk, vil situasjonen endres dramatisk.
Svein Knudsen