Oversettelse
La meg få kommentere en kuriositet i siste Morgenbladet, 2. februar 2007, selv om den ikke henger direkte sammen med de tre digre sakene som foregår i avisa for tida: debatten om de hjelpeløse vitenskapsjournalistene, debatten om litteraturprofessor Bjerck Hagens hjelpeløse gjendiktningsforsøk eller debatten om språklige hjelpetiltak for innvandrere og/eller nynorske. Men på en måte hører jeg gjenklang av alle disse tingene når jeg leser Øystein Vidnes' anmeldelse av to nye Dave Eggers-bøker.
Anmelderen siterer fra Eggers' første bok, Et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk (som han av en eller annen grunn fremhever at "på norsk fekk [denne] tittelen", som om ikke alle bøker, også oversatte, "får" titler – virkningen er uansett at Vidnes viser at han er misfornøyd med tittelen, og at han kunne tenkt seg den annerledes, ja, hvordan da? Hva med "å ta en Bjerck Hagen" for å irettesette tittelforsvareren?). Men sitatet fra det forbløffende talentfulle, dypt rystende verket er talentfullt oversatt til nynorsk, uten at Vidnes redegjør for hvordan det er skjedd. Det var jeg som oversatte boka for Gyldendal, og jeg har ikke omsatt den til nynorsk. (Når han derimot siterer fra den nyere Eggers-boka Så sultne vi er, gjør han det på bokmål – det språket oversetteren Hege Mehren har benyttet. Men hva med tittelen? Kunne den ikke fått "Så svoltne vi er"?)
Kjipt små-juks, men er det så farlig, da? Det er jo kutyme blant nynorskskribenter å sitere på nynorsk det folk sier, selv om de snakker østnorsk eller bymål. Så hvorfor ikke også i skrift? Nei, det er selvsagt ikke noen diger greie at Vidnes fusker, men hva tror Morgenbladets lesere ville skjedd dersom dette kjipe småjukset gikk den andre veien? At en forbløffende talentfull nynorsktekst blir omsatt til bokmål bare fordi en bokmeldar måtte føle for det? Altså at jeg siterer på mitt eget målføre frå ei bok til dømes Ragnar Hovland har omsatt? Bare å tenke tanken griper meg med iskald angst, jeg ser for meg Lomheim og Grepstad og Kåre Lunden trekke blankt, men jeg velger likevel å hviske så stille som mulig: ha-ha-ha-ha-ha-ha-ha-ha …
Jon Rognlien
Omsettar og bokmeldar