Den nye målstriden
Den 2. februar hadde Morgenbladet et oppslag om "Den nye målstriden". Det forsøkes å bygge opp en kunstig strid som delvis minner om den velkjente "splitt og hersk"-teknikken. Spesielt hevdes det fra likestillings- og diskrimineringsombudet at nynorsk står i veien for integreringen av minoritetene og at krav om nynorskkompetanse er årsaken til at folk med innvandrer- og minoritetsbakgrunn ikke får jobb i det offentlige.
For noe tøv! Hvorfor har ombudet funnet på dette? Har de noen empirisk eller forskningsmessige belegg for sine påstander?
I beste fall er utspillet basert på uvitenhet, og i verste fall er det en bevisst avsporing av debatten om statlig rasisme og diskriminering i Norge. Hvis ombudet bryr seg om at folk med annen etnisk bakgrunn enn norsk skal få jobb i departementer, burde de reagert på den store diskrimineringen av en hel befolkning som vi har vært vitne til i sammensetningen av den nye regjeringen. Av de rundt hundre som danner den politiske ledelsen finnes ikke en eneste representant for minoritetene, noe jeg ikke har sett at ombudet har reagert på. Er det nynorsk som er årsaken til denne åpenbare diskrimineringen? For ikke å snakke om ledelsen i embetsverket i departementene. Et raskt blikk avslører en regjeringen som roper om inkludering.
Morgenbladet og journalist Simen Sætre legger skylden på målrørsla. Min observasjon de siste årene har vært det motsatte. Noregs Mållag og Norsk Målungdom har tvert imot vært en viktig moralsk og politisk støtte for retten til undervisningen i samisk og andre språk for etniske og nasjonale minoriteter i Norge og resten av verden. For to år siden satte en del aktivister med forskjellig etnisk bakgrunn beskjedent i gang et arbeid med å starte aksjonen “Ta tilbake morsmålet” i Oslo. Aksjonen kjemper for å ta morsmålsopplæringen i Oslo-skoler tilbake, og fikk mye støtte og råd fra Noregs Mållag i etableringsfasen. Oslo kommune har fratatt barn med minoritetsbakgrunn muligheten til å få en tilfredsstillende undervisning. Vi venter på de første rettssakene om erstatningskrav som er reist mot Oslo kommune.
Da jeg kom til Norge i 1989 som politisk flyktning gikk jeg på norskkurs etter to uker. I den lille boken som vi hadde på kurset, lærte vi om Ivar Aasen som reiste land og strand rundt, kartla og samlet dialektene i Norge til en skriftform. Vi lærte at alle kunne tale sine dialekter og at Norge hadde to sidestilte skriftspråk. Dette likte jeg veldig godt, og skrev om det i brev til mine venner i Iran. Dessverre er situasjonen blitt dårligere i Oslo siden den gangen. Sidemålets posisjon i osloskolen er svekket ved å fjerne den obligatoriske skriftlige eksamen fra halvparten av skolene i Oslo. Byrådet i Oslo vil helst være blinde, og vil ikke se at språklig mangfold er en rikdom, noe som må dyrkes, brukes og tas vare på. Det er en del av dem som ser nynorsk som unødvendig pengebruk og en stor utgiftspost. Akkurat denne kronetenkningen i tillegg til fordommer har nok også vært medvirkende til at det finnes så lite nynorsk læremateriell for norskopplæring for oss som kommer til Norge.
De som kjemper for retten til morsmålsopplæring for etniske minoriteter har mye å lære av målbevegelsen i Norge. Morsmålbevegelsen er dessverre altfor svak, men kan og bør alliere seg med same- og målbevegelsene i kampen mot en brutal globalisering der mangfold er et problem og ensarting en verdi. Målbevegelsen har eksistert i hundre år og har alltid vist at de er åpne, demokratiske og mangfoldige. Vi nye og gamle norske har mye å lære av hvordan kunnskap, engasjement og sterk vilje kan føre frem, slik Ivar Aasen viste oss.
Reza Rezaee
Bystyrerepresentant for SV i Oslo og nyvalgt varamann i Noregs Mållag