Religion
Det har vært en del blest etter utgivelsen av Richard Dawkins' bok Gud, en vrangforestilling. Leserinnlegg i Morgenbladet har så langt unnlatt å stille de vesentligste spørsmålene i forhold til Dawkins' bok: Er boken god? Fører vitenskap til ateisme?
Er Gud, en vrangstilling en god bok? Dawkins er en svak religionsviter og leser, og anvender et utdatert grunnlag for sin religionskritikk. Hans antagonistiske bruk av arkaiske kilder gir mine ateistiske venner et dårlig rykte – de er som oftest langt mer saklige og spørrende. Hans bibelfortolkninger er mistenkelig enkle. Beretningen om Abraham og Isak har, ifølge Dawkins, «to» tolkningsmuligheter; og det later til at Dawkins mener at skapelsesberetningene er ment å være vitenskapelige, noe som en konfirmant helt intuitivt forstår at de ikke er. I en bokanmeldelse skriver filosofen Michael Ruse. «The God Delusion makes me embarrassed to be an atheist …» Klarere kan det vel ikke sies.
Hva er det som gjør Ruse og andre pinlige berørte over Gud, en vrangforestilling? Så langt jeg forstår, er det Dawkins' uvitenskapelige fremgangsmåte (i denne boken) og hans voldsomme intoleranse mot dem som ikke deler hans synspunkter (inklusiv andre ateister). Dawkins gjør evolusjonslæren en gedigen bjørnetjeneste ved å være så uendelig polemisk. Både vitenskapsfolk og religiøse ledere frykter at Dawkins vil tvinge mennesker av tro til å velge enten kreasjonisme eller kvasivitenskapelige intelligent design-teorier. For min egen del anser jeg disse som trusler mot den kristne teologi, noe evolusjonslæren ikke er.
Gud, en vrangforestilling er rett og slett dårlig vitenskap og den bryter med fundamentale vitenskapsfilosofiske prinsipper, noe Dawkins også er blitt beskyldt for tidligere. Det er i beste fall naivt å ha en vitenskap-forklarer-alt-holdning til tilværelsen. Noen spørsmål kan ikke besvares ved bruk av empiri, et faktum Dawkins fornekter.
Har Dawkins rett når han hevder at vitenskap fører til ateisme? Er vitenskap og kristendom uforenlig? Det korte svaret er nei. Det finnes mange utmerkede vitenskapsmenn som har religiøs tro. Det er flere ateistiske vitenskapsfolk som innser at vitenskap ikke fører til ateisme, men at man kan både ha og ikke ha tro og samtidig være «vitenskapelig» (jf. Stephen Jay Goulds Rock of Ages).
Av markante, religiøse vitenskapsfolk kan nevnes Francis Collins, som er leder av The Human Genome Project (Collins var ateist, men ble kristen gjennom sitt vitenskapelige arbeid), og Owen Gingerich, som er professor i astronomi ved Harvard. Både Collins og Gingerich ga ut bøker om forholdet mellom deres tro og vitenskap i løpet av 2006 uten at disse ble særlig omtalt. Collins og Gingerich har en selvbevissthet om eget ståsted og forstår at ingen forsker er upåvirket av konteksten de selv befinner seg i. Dawkins mener på sin side at man må være ateist for å være objektiv. Det er en dogmatisk og absurd påstand.
At evolusjonslæren er uproblematisk i forhold til kristen tenkning bør Dawkins vite. Dawkins har ved flere anledninger samarbeidet med tidligere Biskop av Oxford, Richard Harris, for at kun evolusjonslæren og ikke kreasjonisme skal bli undervist der. Hvordan vurderer Dawkins dette samarbeidet? Og hvorfor gjør Dawkins religiøse ekstremister og ikke Biskopen av Oxford til representanter for de troende?
Det kan fra mitt ståsted være grunn til å nevne følgende ateister: Hitler, Stalin, Pol Pot, Mao, og en lang rekke søramerikanske diktatorer. Det kan være verdt å nevne at Darwin er gravlagt i Westminster Abbey ved siden av Newton. At kirkene har vært negative til evolusjonslæren er et forholdsvis moderne forhold, et faktum som sjelden kommer frem i kryssilden mellom enkelte darwinister og kreasjonister/intelligent designere.
Dawkins bør vite at mye av det han legger frem i Gud, en vrangforestilling er utdatert ateisme og at mye strider mot moderne forskning. Det er grunn til å spørre om Dawkins er en fallen vitenskapsmann eller en famlende ateist – eller kanskje han er begge deler?
Lars Martin Dahl
Fungerende kapellan i Holmen menighet, Asker