Likelønn
Kristin Clemet skriver på baksiden av Morgenbladet 2. november at lik lønn for likt arbeid er noe «vi vitterlig har». Det er en sterk overdrivelse. Det at kvinner og menn får ulik lønn i samme stilling, er en ting, men hvis Clemet utover det tror det er et faktum at man får lik lønn for likt arbeid bør hun ta seg en tur ned på jorda igjen. Kjernen i mange opprivende fagforeningsdebatter, dreier seg fortsatt om nettopp lønn. Som håndverker er det ofte sånn at man jobber side om side med folk som har høyere, lengre og annerledes utdanning enn en selv.
Man kan gjøre samme jobb, og oppleve at en annen blir lønnet høyere for å ha lengre utdannelse. Det skulle bare mangle. Man skal belønnes for å ha tatt høyere utdannelse. Men for mange bedrifter er det vel så viktig med erfaring både i faget og i bedriften. Dette skaper en sikkerhet og skikkethet som kommer bedriften til gode. Noen opplever et misforhold mellom uttelling for antall år i bedriften, i forhold til nye og yngre ansatte med en annen utdanning. Selv om utdanningen de yngre har bare er indirekte relevant i forhold til den jobben de faktisk blir satt til å gjøre, kan lønnsslippen være langt mer sjenerøs enn for de eldre. Dette til tross for at veteranen i bedriften kan sitte med langt mer ansvar på grunn av sin fartstid, mens den nyansatte med lengre utdanning får mer «plankekjøringsjobber».
Det kan oppleves som urettferdig at man som nyutdannet håndverker, med læretid i bedriften og et utdanningsløp som skolevesenet i Norge har lagt opp som «den ideelle veien», blir forbigått av en med ett år lenger på skole. Og hvis det året i tillegg har minimal relevans i forhold til arbeidsoppgavene, kan det virke pussig.
Nå var poenget med Clemets innlegg at tilnærmet like uttalelser fra ulike personer skaper ulike reaksjoner. Det skulle også bare mangle. At en prinsesse uttaler seg om at vi har «lik lønn for likt arbeid» er kritikkverdig, nettopp fordi hun ikke har mulighet til å mingle med «gutta på gølvet» og se om det faktisk er tilfellet. Man må kunne skille det normative og det empiriske. Det samme gjelder Clemet hvis hun mener som prinsessen. Mister man kontakt med arbeiderne etter lang tid i byråkratiet? For det er ikke slik at lik lønn for likt arbeid i Norge er noe «vi vitterlig har».
Pia Bergmann
Kostymesyerske