- Kollegiet ved Kunstakademiet fastholder i denne ukens Morgenbladet at sammenslåingen var en dårlig idé. Hva mener du i dag?
- Da venter jeg på begrunnelsen for at de ulike kunstfagene har så lite å hente hos hverandre, og hvordan fagfolkene bedømmer signalet dét gir til både publikum og til det politiske miljø.
- Rektor Cecilie Broch Knudsen mener din visjon fra 2005 i liten grad reflekterer Kunsthøgskolens samfunnsoppgave som utdanningsinstitusjon, og understreker at politikk også dreier seg om penger. Kommentar?
- Broch Knudsen uttaler seg her mer som en vaktmester enn som en rektor for den skolen hun leder. Hvis Broch Knudsen kan fortelle hva hun vil med den millionen hun etterlyser, skal jeg med glede bistå henne med å finne den.
- Har de ansatte og studentene ved skolen misbrukt en historisk sjanse?
- Sjansen er der fortsatt men da må de bruke mer energi på å oppdage hverandre. Det slående er jo hvor lite det snakkes om forholdet mellom kunstartene. Innvendingene går mest på organisering og finansiering. Begge deler kan det gjøres noe med hvis hovedmålet for alle ikke bare er å fortsette som før.
- En hovedlinje i kritikken ser ut til å dreie seg om at for mye ressurser går med til administrasjon for administrasjonens skyld. Er det noe i den kritikken?
- Det kan være, men som utenforstående kan jeg ikke bedømme det. Er det riktig, kan det endres.
- Hvordan vurderer du, i ettertid, din egen rolle i denne utviklingen?
- Jeg har sett vilkårene for kunstutdanning i noen andre land. De mulighetene som er gitt i Norge er klart blant de bedre. Men norsk historie er en eneste lang omkamp etter Hafrsfjord. Nå har vi to store monumenter over ulike strategier for kunstutvikling i Norge: Operaen og Nasjonalmuseet. Fønix har gjenoppstått i Bjørvika. Aske ligger på Tullinløkka. Det er bare å velge.
MKS