Skam­løst om bondeoppgjør

Jord­bruk

Sten Inge Jørgensens kom­men­tar i Mor­gen­bla­det 2. mai, «Bondeoppgjør uten skam», fikk be­ret­ti­get imø­te­gå­el­se i for­ri­ge ukes avis. Det land­bruks­fag­li­ge kan jeg alt­så la lig­ge. Jør­gen­sen vil fra­ta nor­ske bøn­der ret­ten til å hev­de sine in­ter­es­ser. De bur­de rett og slett leg­ge seg ned og spil­le døde, av hen­syn til men­nes­ker i fat­ti­ge land.

Så kan vi jo gjø­re oss noen tan­ker om hva de skul­le gjø­re i ste­det? De kan umu­lig pro­du­se­re noe, for ver­dens fat­ti­ge be­folk­ning kan gjø­re det bil­li­ge­re og tren­ger pen­ge­ne mer. Slik sett vil­le det være re­de­li­ge­re av Jør­gen­sen å si at alle nord­menn bur­de av­stå fra lønns­øk­ning – da vil­le vi fått dår­li­ge­re råd, og lagt be­slag på mind­re av ver­dens res­sur­ser. Men den er­kjen­nel­sen er for tøff. Bed­re å gå løs på bøn­de­ne.

At toll­mu­re­ne for land­bruks­pro­duk­ter er uhel­di­ge for u-lan­de­ne, er det in­gen tvil om. Men at de er et re­sul­tat av norsk dis­trikts­po­li­tikk – det er det rene, skjæ­re slud­der. Pro­tek­sjo­nis­me er et av vir­ke­mid­le­ne vi i den vest­li­ge ver­den har brukt for å byg­ge opp in­du­stri og land­bruk. Land­bru­ket er på in­gen måte ene­stå­en­de når det gjel­der å nyte godt av det­te. Toll på stål og als­kens in­du­stri­va­rer har his­to­risk sett vært et vik­tig vir­ke­mid­del for i-lan­de­ne.

Da­gens vel­stand had­de ikke vært mu­lig uten en de­si­me­ring av bon­de­stan­den, skri­ver Jør­gen­sen, men det­te er visst noe vi ikke vå­ger å se i øy­ne­ne. Inn­tek­ten fra ol­je­ut­vin­ning er ikke engang med i hans kei­te­te ana­ly­se. Vå­ger Jør­gen­sen å se i øy­ne­ne at da­gens mat­va­re­kri­se til dels har sitt opp­hav i nett­opp vår vel­stands­øk­ning?

At ut­vik­ling av jord­bru­ket i fat­ti­ge land vil være et gode, er det vel li­ten tvil om. Hvor­dan det der­av kan ut­le­des at nor­ske bøn­der ikke skal stil­le krav til sta­ten i land­bruks­opp­gjø­ret, vil jeg gjer­ne se en kon­kret for­kla­ring på fra Jørgensens side. Me­ner han vir­ke­lig at nor­ske yr­kes­grup­per skal slut­te å ta del i inn­tekts­po­li­tik­ken av hen­syn til ver­dens fat­ti­ge? Tror han at noen ti­tu­sen­talls bøn­der som sel­ger går­de­ne sine og flyt­ter til Nor­ges byer vil hjel­pe på den in­ter­na­sjo­na­le mat­va­re­kri­sen? Hvil­ke and­re grup­pers lønns­opp­gjør skal gå til å ut­bed­re ver­dens for­skjel­ler?

Det er ikke synd på den nor­ske bon­den, skri­ver Jør­gen­sen. Glo­balt sett er det knapt synd på noen i det­te rike, lil­le lan­det. Skal vi da leg­ge all in­nen­riks­po­li­tikk død? Er vi fer­di­ge med å ut­vik­le vårt eget sam­funn? Det­te er uto­pis­me, og un­der­gra­ving av våre de­mo­kra­tis­ke me­ka­nis­mer.

Jør­gen­sen sei­ler un­der falsk flagg i sin kri­tikk av bøn­de­ne og de­res for­hand­lings­tak­tikk. Er han kri­tisk til dis­trikts­po­li­tik­ken og vil­jen til å opp­rett­hol­de bo­set­tings­møns­te­ret, så bør han gi det til kjen­ne.

Kim Si­vert­sen

Fyl­kes­sek­re­tær Opp­land Sen­ter­par­ti