Kristendom er humanisme

Tro

Etter Steingrimur Njálssons innlegg i Morgenbladet 28. august, «Ateisme er humanisme», har jeg lurt litt på forskjeller og likheter mellom meg og ham. La meg si det enkelt: likhetene er mange. Som Njálsson er jeg svært enig i at ateismen ikke trenger å være aggressiv og arrogant som nyateistenes ateisme. Som Njálsson er jeg enig i at etikken ikke behøver en metafysisk grunn, og at ateismen må være agnostisk. Njálsson slår et slag for en sympatisk og spiselig (og kanskje litt for snill?) ateisme, med humanistisk tilsnitt. Bra.

Men når Njálsson hevder at kjernen i all religion er etisk, da blir det litt for snilt for min egen religiøse del: «Religion handler om meg og min tro på noe større enn meg selv, men like mye om mitt forhold til mine medmennesker.» De fleste religioner handler først og fremst om Gud, om hvilken retning Gud vil at menneskelivet skal ha. Den kristne troen er slik. Dette gjør at kristendom er mer enn etikk og moral. Det er tilbedelse og gudsdyrkelse, skumle begreper i den sekulæres ører. Men slik er det: I den kristne troen må mennesket stå i et rett forhold til Gud. Dette forholdet er viktig for å kunne stå i et rett forhold til min neste og til meg selv.

Humanismen er ikke ateistenes eiendom, like lite som den er de kristnes eiendom. Den kristne etikken er fundert på Gud, men den blir ikke inhuman av den grunn.

Eskil Skjeldal

Teolog, prestevikar og masterstudent i Sakprosa, HiVE