Grådighet
To prosjektledere i Civita, Ulla Fjeldstad og Mathilde Fasting, har i Morgenbladet 13. mars 2009 en artikkel med tittelen «Grådighet er naturlig». Her argumenterer de for at mennesket er grunnleggende grådig og at grådighet både er naturlig og kan være sunt. De støtter seg blant annet på Machiavelli som «tidlig så mennesket som en egoistisk 'luring', som bare meler sin egen kake». De peker på at etter Machiavelli fikk vi en mer realistisk beskrivelse av menneskelig adferd, en beskrivelse som ble benyttet både i politisk og økonomisk argumentasjon.
Opp mot denne forståelsen av menneskets drivkrefter vil jeg minne om den humanistiske psykologien, grunnlagt på midten av 1950-tallet. En av grunnleggerne var psykologen Abraham Maslow (1908-1970). I boken Motivation and Personality (1954) lanserte han et positivt syn på mennesket og de menneskelige behovene, et menneskesyn som skiller seg sterkt fra Machiavellis.
Maslow hevdet at ethvert menneske har helt naturlige og medfødte behov som vil utvikle seg i en positiv retning forutsatt at livsbetingelsene blir lagt til rette for at dette kan skje. Han anskueliggjorde teorien i det som siden er blitt verdenskjent som «Maslows behovspyramide».
Han forestilte seg at de menneskelige behovene var hierarkisk bygget i en pyramide på fem trinn, der de mest grunnleggende behovene befant seg nederst i pyramiden. Selve grunnsteinene er de fysiologiske behovene. Disse er livsviktige og må tilfredsstilles for at mennesket i det hele tatt skal overleve. Det er behovene for mat og drikke og beskyttelse mot kulde og varme. Før disse behovene blir dekket, vil menneskene leve i en mangeltilstand der alle tanker, fantasier og handlinger vil rette seg mot å få dem dekket. Når de fysiologiske behovene er dekket, melder nye behov seg, det vil si de som befinner seg på neste trinn i pyramiden. Dette er ifølge teorien behovene for trygghet, struktur og stabilitet. Deretter følger behovene for tilhørighet, vennskap og menneskelig samvær. Det fjerde trinnet inneholder behovene for anerkjennelse og respekt. De første fire trinnene blir kalt mangelbehov. Etter at de er tilfredsstillende dekket, har vi nådd det siste og femte behovsnivået. Her finner vi behovene for selvaktualisering og selvutfoldelse, behov som er uslukkelige og umettelige.
Maslows teori inneholder også den mulighet at behov kan fikseres til bestemte nivåer. Dersom barn vokser opp under sterk fattigdom og sult, vil behovene for mat og det nødvendigste for livsoppholdet kunne bli fiksert i personligheten. Det innebærer at de senere i livet vil være ensidig opptatt av å sikre det nødvendigste, selv om de nå har alt de trenger i livet. Barn som har vokst opp med krig og undertrykkelse, vil i mange tilfeller senere i livet stadig være opptatt av trygghet og beskyttelse, selv etter at disse behovene er dekket. Et barn som manglet ros og oppmerksomhet, vil kanskje senere i livet aldri få nok av nettopp ros og oppmerksomhet.
Maslows teori innbefatter også det han kaller funksjonell autonomi, nemlig det paradoks at det faktisk er slik at enkelte mennesker rundt om i verden er i stand til å realisere seg selv til tross for at de lever under ytterst vanskelige forhold med fattigdom, undertrykkelse og forfølgelse. Vi finner dem blant forfattere, politisk opposisjonelle, arbeidere og studenter.
Maslows behovsteori omfatter ikke egenskaper som grådighet. Men vi kan lett forestille oss en adferd som godt kan kalles «grådighet» dersom mennesker befinner seg i en livssituasjon der de mangler det nødvendigste av for eksempel mat og drikke. Helt sentralt i behovsteorien står det positive menneskesynet. Men mennesket trenger å få dekket sine grunnleggende behov for at det skal kunne utvikle seg optimalt.
Ronald Grini
Pensjonert psykologspesialist