Island
Sten Inge Jørgensen skriver i Morgenbladet 3. juli en kort sak om «islandsk opportunisme». Det er vanskelig å se hva poenget med saken er, annet enn et forsøk på å være morsom på islendingenes bekostning. Den er dessverre svært lite reflektert når det gjelder det som nå har skjedd på Island. Diskusjonen om EU-medlemskap har lenge vært til stede på Island, og det er ikke akkurat opportunisme som nå gjør at flere ønsker EU-medlemskap. Grunnen er i hovedsak at Island har en svært ustabil valuta, noe som gjør at gjelden for mange vanlige folk er blitt fordoblet.
Det er tragisk at de nordiske landene (unntatt Færøyene) ikke kunne stille opp med lån for Island uten å måtte gå via IMF, et svært konservativt pengefond som i mange land har gjort mer skade enn nytte. Når Jørgensen skriver at på Island oppleves finanspolitiske krav fra IMF som usosiale, er vel det neppe noe som svært mange vil være uenige i. Kravene fra IMF gjør at Island nå må kutte i sosiale rettigheter til mennesker som ikke har noen skyld i at Island havnet i denne situasjonen. Heller enn å prøve å komme med noe interessant og innsiktsfylt, virker det som om Jørgensen nå er fornøyd med å kunne rakke ned på lille Island.
Þórhildur Fjóla Kristjánsdóttir
Oslo