Valgordningen
«Udemokratisk valgsystem» forkynner Morgenbladet over hele førstesiden 7. august. Dette følges opp med en lengre artikkel inne i bladet, samt en leder, der det heter at en stemme som avgis ved stortingsvalget veier ulikt, avhengig av hvor i landet velgeren bor. Det er et brudd på grunnleggende demokratisk tenkning at en stemme avgitt i Finnmark veier 2,5 ganger mer enn i Vestfold og Oslo, hevder avisen.
Morgenbladet tar grundig feil. En stemme i Finnmark teller akkurat like mye som en stemme i Oslo, eller hvor som helst ellers i landet. Morgenbladets påstand blir ikke riktigere av at Høyres leder Erna Solberg, og Oslo Høyres Michael Tetzschner har hevdet det samme. Det gjelder også uavhengig av den justeringen av antall representanter som velges fra hvert fylke som regelmessig skal foretas foran annethvert valg på grunn av befolkningsutviklingen, og som ble omtalt i NRK-nyhetene søndag 16. august.
Morgenbladet blander sammen hvor mye hver avgitt stemme teller for den politiske sammensetningen av Stortinget med antall mandater som velges fra hvert fylke. Antall mandater kan være noe forskjellig i forhold til folketallet fra fylke til fylke, noe som skyldes at man tar litt hensyn til arealet. Dette gjør seg særlig gjeldende i Finnmark, som velger to mandater mer enn folketallet skulle tilsi. Men det har ingenting å gjøre med hvor mye hver stemme teller for den politiske sammensetningen av Stortinget.
Avisen har åpenbart glemt utjevningsmandatene. Ved siste valg ble antall utjevningsmandater økt til 19. Fordelingen av mandater mellom partiene skal derfor i prinsippet bli matematisk rettferdig. Nå gikk det ikke riktig slik ved siste valg. Arbeiderpartiet kom litt bedre ut enn en matematisk fordeling skulle tilsi, fordi partiet var heldig med stemmefordelingen i enkelte fylker. Det har imidlertid ingen ting å gjøre med at Finnmark har færre stemmer bak hvert mandat enn de andre fylkene, men skyldes at antall utjevningsmandater var litt for lite. Hvis Finnmark hadde hatt bare to mandater, slik folketallet skulle tilsi, ville Arbeiderpartiet fortsatt fått to mandater, mens Frp og SV ville mistet sine.
La oss anta at vi reduserte antall distriktsmandater i Finnmark med to, og antall mandater med ett i hver av fylkene Troms, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane, de andre fylkene med minst folketall bak hver representant. Så fordelte vi disse fem mandatene med ett mandat til Vestfold og to til hver av Akershus og Oslo. SV ville tape to og vinne tre, Ap tape to og vinne en, Frp tape en og Høyre vinne en. De rødgrønne partiene ville fått akkurat like mange mandater som i dag.
Hvis alle stemmer hadde telt likt, skulle vi ikke hatt en rødgrønn regjering, for de borgerlige partiene fikk 22 000 flere stemmer, sier «frittstående statsviter» Svein Tore Martinsen til avisen. Han «glemmer» da stemmene til Rød Valgallianse, som også støttet et rødgrønt regjeringsalternativ. De rødgrønne partiene fikk 48,0 prosent av stemmene, en fremgang på 5,6 prosentpoeng. Den sittende regjeringen har en større andel av velgerne bak seg enn noen annen regjering siden samlingsregjeringen i 1945, større enn stemmetallene bak Lyng-regjeringen i 1963 og Borten-regjeringen i 1965, som ligger nærmest. Den store taperen i 2005-valget var partiene i Bondevik-regjeringen som mistet nesten en tredjedel av velgerne fra 2001 og endte opp med en stemmeandel på 26,8 prosent.
Hvis man virkelig mener at hver stemme skal telle likt, er ikke problemet antall representanter som velges fra Finnmark og Oslo, men sperregrensen på fire prosent. Det er en stor urettferdighet at verken RV eller Kystpartiet er representert, selv om RV med sine 32 355 stemmer etter en matematisk fordeling skulle hatt to mandater, og Kystpartiet ett mandat med sine 21 948 stemmer. Det ville ved valget i 2005 gitt et storting med 84 representanter til de fire borgerlige partiene og 84 til de rødgrønne pluss RV, med Kystpartiet på vippen med sitt ene mandat. Hvis partiet Rødt ikke oppnår fire prosent ved valget om noen uker, blir deres stemmer i realiteten fordelt til blant andre Høyre og Frp. Denne grunnleggende urettferdigheten nevnes imidlertid pussig nok ikke i Morgenbladet.
Hallvard Bakke Styreleder NRK og tidligere politiker (Ap)
@Sitat IDE:
Avisen har åpenbart glemt utjevningsmandatene.