Debatt

Det store barnesviket

I disse dager er det nøyaktig to år siden stortingsflertallet vedtok norgeshistoriens største barnesvik. Ved å innføre den kjønnsnøytrale ekteskapsloven blir en del barn fratatt sin far, og han blir definert som overflødig. En såkalt «medmor» overtar i stedet alle fars rettigheter og plikter. Alle bånd til far og hans slekt er brutt for all framtid. I det homoskapte univers blir dette kalt «likestilling». I virkelighetens verden kaller man det statsautorisert barnediskriminering.

Dette overgrepet mot norske barn blir av mange omtalt som et stort framskritt. Tenk hvor flott det er å være farløs, og få en medmor i stedet! Bortsett fra KrF og FrP er alle partier på Stortinget enige i farløshetens velsignelser. Stadig flere lurer dessuten på hva som er problemet med å være planlagt morløs. Er det ikke mannsdiskriminerende når staten hjelper kvinner til å få farløse barn ved assistert befruktning, mens menn blir nektet å få morløse barn ved hjelp av surrogatmor? Er det ikke like bra å være morløs som farløs?

Majoran Vivekananthan argumenterte langs disse linjer i sin baksideartikkel i Morgenbladet 4. juni. Han appellerte innstendig, men lite overbevisende, om at menn må få rett til å skaffe seg barn med surrogatmor. Noe annet vil være diskriminering, mener han. Av menn eller av barn? Typisk nok er han bare opptatt av voksenperspektivet. Barneperspektivet drukner i den hyperindividualistiske og voksne rettighetsretorikken. Det er tragisk – for barna.

Som noen av oss har forutsagt i årevis, vil ikke homolobbyen og deres medløpere være fornøyd før det samlivsmessige anarkiet er innført i hele sin bredde. Å være farløs eller morløs, å være født av surrogatmor og/eller ved donorsæd, ha to mammaer eller to pappaer, ha single foreldre eller flere enn to foreldre – alt skal defineres som like naturlig, normalt og bra som å ha sin egen mor og far.

Den barnefiendtlige multiseksualismen finner fruktbar grobunn i den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Loven har nemlig avskaffet betydningen av den biologiske enheten mellom mor, far og barn. Norsk familielovgivning sier nå at slekt og blodsbånd, biologisk foreldreskap og arv egentlig er irrelevant for både barn og voksne. Ved denne relativiseringen av biologiske grunnstrukturer har Stortinget åpnet døren til det internasjonale barnemarkedet, der man selger og kjøper sæd og egg, donorer og surrogatmødre. For et svik, og for et ansvar for norske politikere!

Majoran Vivekananthan har rett i én ting: Den kjønnsnøytrale ekteskapsloven er grunnleggende selvmotsigende og inkonsekvent. Men det er ikke fordi menn blir «diskriminert». Loven er inkonsekvent fordi den forutsetter at det er til barns beste å være planlagt farløs, men ikke å være planlagt morløs. Sannheten er at ingen av delene er til barns beste. Løsningen er derfor å reversere ekteskapsloven og gi barna tilbake deres medfødte rett til å kjenne sin far. Å krenke barns menneskerettigheter ved også å ta fra dem retten til mor, ville bety at politikerne enda en gang ofrer barna på voksendiktaturets alter.

Øivind Benestad

Mer fra Debatt