Nord-Sør
Nord-Sør-perspektivet, forstått som kritisk fokus på relasjonene mellom «Nord» og «Sør» knyttet til vår utenriks- og utviklingspolitikk, våre holdninger og forestillinger, er i dag svært viktige og relevante. I sin utenrikspolitiske analyse 2. juli ser ikke Ingrid Samset et av vår tids kanskje viktigste globale utviklingstrekk når hun hevder at ideen et globalt Nord og et annet Sør blir stadig mindre relevant.
Ifølge Samset er problemet at vi har forestillinger om et globalt Nord som er kvalitativt ulikt Sør og at dette får oss til å tro at problemene i Nord er substansielt annerledes enn problemene i Sør. Denne «mentale todelingen» skygger ifølge Samset for vår forståelse av fenomener som blir globale i stadig større grad. Dette kan hun ha mye rett i, men hun mister det viktigste: relasjonen mellom Nord og Sør.
Historisk er Nord-Sør-skillet og -relasjonen knyttet til kolonialisme og imperialisme. Utbytting, utviklingsprosjekter og paternalistiske holdninger karakteriserte relasjonen i det forrige århundre, som i all hovedsak var dominert av Vesten. Denne epoken har skapt forestillinger om oss selv og «de andre», som vi nå bør legge bak oss. Det er grunnen til at «Afrikapolitiet», som var karakteristikken til Morgenbladets lederskribent 2. juli, reagerte da to sportsjournalister i Dagbladet under sitt opphold i Sør-Afrika nylig fikk det for seg at de ville samle inn penger til en ballbinge i Soweto. Det er et godt eksempel på at man må være kritisk til «mental todeling» så vel som paternalistiske holdninger i vårt forhold til Sør. «Internasjonalt utviklingssamarbeid» og «utviklingspolitikk» har i mange år vært nesten synonymt med u-hjelp. Når dette nå endrer seg, henger det sammen med at relasjonene mellom Nord og Sør er i endring.
Nord opptrådte i det meste av forrige århundre i kraft av sin militære og økonomiske posisjon. Nå utfordres denne posisjonen av fremvoksende stormakter i Sør. Når makt og innflytelse (økonomisk, politisk og idémessig) forskyves fra Nord til Sør, er det viktig å fokusere på relasjonen. På stadig flere områder åpnes det opp for forhandlinger der det ikke er gitt at Nord får sin vilje. Selv om vi i denne prosessen har sett elementer av et Clash of Civilisations, så er det langt mer sannsynlig at denne prosessen først og fremst vil bidra til fragmentering av både Nord og Sør, slik vi blant annet har sett i forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og på klimatoppmøtet i København før jul. Hvordan fremvoksende stormakter i Sør vil slå ut overfor globale utviklingsspørsmål som fattigdom og klima gjenstår å se. Etter mitt syn er derfor Nord-Sør-perspektivet i utenriks- og utviklingspolitikken i dag spesielt viktig og relevant.
Arnfinn Nygaard
Daglig leder i RORG-samarbeidet