Eventyrlige formuleringer

Sverige

Sverker Sörlin mistror den nye politiske retorikken i Sverige, tydeligvis har han desto større tillit til den gamle. Han skriver i sitt siste innlegg i Morgenbladet 1. oktober at før i tiden kunne blant annet de undertrykte og virkelig fattige rundt omkring i verden «stole på at Sverige var der for dem». Slik er retorikken det lengtes tilbake til. Eventyrlige formuleringer. Nå blir det irrelevant at de virkelig fattige i verden ikke har hørt om landet, for her har vi å gjøre med et svensk glansbilde av Sverige. Et tilsvarende norsk glansbilde av Norge er heller ikke ukjent.

Sörlin mener jeg kritiserer ham fordi han «er frekk nok til å være utrustet med samvittighet». Nei, det motivet vedkjenner jeg meg ikke. Derimot ser jeg det som et fremskritt at selvforherligende retorikk er noe mindre utbredt enn før. Sörlin og jeg er sikkert enige om at velstående skandinaver kan og skal bidra med noe for å gjøre verden bedre. (Med små, popperske steg. Som godhetens rørleggere.)

Sörlin utdyper bakgrunnen for angrepet på Reinfeldt. Statsministeren er svært populær. Over halvparten av Moderaternas velgere stemmer på ham, ikke på ideologien han representerer. Følgelig må mannen avsløres: Reinfeldts bevisste strategi er å henvende seg til enkeltmennesker for slik å skjule at politikken rammer de svakeste. At også de svakeste er enkeltmennesker må være et kinkig punkt for strategien, og her er vi ved sakens kjerne. Det er logisk at opposisjonen kritiserer Moderaternas politikk – skattelettelser, innstramming av velferdsgoder – for å ramme de svakeste i samfunnet.

Slik kritikk ble fremført i valgkampen, ganske grundig etter det jeg fikk med meg. Og det skulle ha gått svenske velgere hus forbi? Er svenskene fortrollet av den lavmælte demagogen? Teorien om at Reinfeldts popularitet skyldes en effektiv tåkelegging av politikken, er sørgelig svakt begrunnet. For meg later det til at Sörlins sorg over Moderaternas fremgang har ført til en velkjent tankekombinasjon, riktignok mindre utbredt enn før: egen innsikt og andres manipulerbarhet.

Reinfeldt skal ha forført svenskene til å støtte følgende program: «Alt som kan være skremmende eller stikker seg ut, skal vekk. Alt som kan slå splid skal unngås.» Nå er det liten tvil om hvem i det politiske landskapet som i senere tid er blitt omtalt slik i vårt naboland, til dels med enda mer fordømmende ord. Reinfeldt maktet altså ikke å holde Sverigedemokraterna utenfor Riksdagen. Kanskje vil han vise seg like maktesløs i forsøket på å undertrykke og usynliggjøre andre ubehagelige grupper.

Kjell Madsen

Førstelektor i filosofi, Universitetet i Oslo