Surrogati
Betegnelsen «uekte barn», som var meget brukt i 1950-årene, ble fjernet fra vårt vokabular inntil en prominent politiker for ikke så lenge siden kalte barnet til en annen prominent politiker «uekte». Kollegaen hadde fått et barn etter donorinseminasjon i Danmark som ikke var tillatt i Norge. Det var et «ulovlig» og «uekte» barn!
Akkurat som de to barna i India født av en surrogatmor og som ble nektet innreise til Norge i mer enn ett år fordi de er «uekte», ulovlige og u-norske.
Det dreier seg om barn, uansett hvordan man snur og vender på det, og barn er aldri uekte.
Det er mange politikere som ikke tør ta fatt i «surrogati», og hvorfor skal man det? De få som trenger denne behandlingen på medisinsk grunnlag, har ingen politisk tyngde. Da er løsningen enkel. Hver gang surrogati diskuteres, snakker vi om fattige kvinner i India som blir «utnyttet» og menn som får barn i USA via surrogati. På slike premisser er det i dagens samfunn fremdeles mulig å få støtte til et forbud mot surrogati. Det blir lett å skyve det hele til side.
En kvinne ringte meg for noen dager siden. Hun hadde hatt en traumatisk førstefødsel, barnet levde og er friskt i dag, men kvinnen mistet sin livmor under fødselen. Paret hadde et ikke uvanlig sterkt ønske om et søsken til barnet og ba om hjelp til dette. Da trengte hun en kvinne som ville bære barnet og føde det for henne. Men dette var ikke lov i Norge. Hun søkte behandling i USA, og barnet er nå på plass.
Barnets genetiske oppbygning var resultatet av kvinnens egg og hennes manns sæd. Men denne moren er ikke godtatt som barnets mor og må eventuelt adoptere sitt eget barn. Det første barnet er «ekte», den andre «uekte».
Barnet har nå ingen mor, fordi kvinnen i USA har rettslig frasagt seg foreldreskapet. Faren er derimot automatisk godtatt som barnets far, det kom jo tross alt fra hans sæd, og han har akseptert foreldreansvaret. Men kvinnens egg har ikke samme vekt. Hun må adoptere. Gjør hun ikke det, og for eksempel mister sin mann, har barn nummer to ingen foreldre. Kvinnen har ingen foreldrerettigheter.
Hva er grunnen til alt dette? En norsk lov som sier at den som føder barnet, er barnets mor, og ingen annen. Denne lovgivningen er basert på familieforholdene slik de var for mer enn 500 år siden. Fra før vi visste noe om genetikk.
Det var en bra lov. Den sikret et barn i det minste én forsørger. Men er det en bra lov i dag? Er det en lov som verner rundt «barnets beste»? Har denne loven et logisk utgangspunkt i dag? Barn født av donorsæd i Norge skal få vite hvem donoren er. Barnet skal kjenne sitt genetisk opphav! Ved surrogati på medisinsk grunnlag er etter norsk lov den fødende kvinne barnets nøkkel i livet, ikke den genetiske moren.
Vi lever i år 2011, ikke i 1634, og surrogati forsvinner ikke fra jordkloden. Familiekonstellasjoner i dag er flere en den kjente «far, mor, og barn»-modellen vi kjenner så godt. I dag blir barn født av donorsæd, donoregg, donorembryoer, og fra «surrogatmødre». Disse barna har én ting felles. De er sterkt ønskede barn, og det er en meget god forutsetning for et menneske.
Dette har de forstått blant annet i Nederland, hvor surrogati i dag er fullt tillatt på medisinsk grunnlag. De medisinske indikasjonene er nøye kontrollert og vurdert før behandlingen kan igangsettes, og det juridiske er nøye tilpasset situasjonen, altså for barnets beste.
Det er typisk, og sikkert naturlig, at det juridiske alltid ligger langt etter samfunnsutviklingen. Men våkn opp, politikere og jurister! Vi trenger en oppdatert lovgivning som passer dette århundre. Vi trenger ikke nok en gang å innføre begrepet «uekte» barn, og det er unødvendig å sende par med et godkjent medisinsk grunnlag for bruk av surrogatsvangerskap, til fattige kvinner i utlandet.
Johan T. Hazekamp
Gynekolog og embryolog, spesialist i assistert befruktning.