Antijihad
Marius T. Mjaaland peker i Morgenbladet 29. juli på den absurde bruken av korstogsideologi som ble tatt ut til det ondskapsfullt ekstreme i marerittet 22. juli. Samtidig kobler han denne korstogsideologien til antijihad-bevegelsen som «en verdensvid troskamp som prøver å gjenopplive korstogsideologien». Et søk gjennom deres noe ugjestmilde bloggosfære viser derimot at disse (f.eks på Gates of Vienna) ikke definerer seg som korsfarere ut fra en religiøs ideologi, men at de kan (mis)bruke andre perspektiver på korstogene, nemlig korstogene forstått som forsvarskrig.
Den folkelige oppfatningen av korstogene er preget av postkoloniale briller som definerer korstogene som religiøst motivert vold og intoleranse. Antijihad-bloggerne kan derimot i sitt syn på korstogene tilsynelatende spinne videre på en mer oppdatert forskningsfront. Middelalderforskere, som Giles Constable, Jonathan Riley-Smith og Thomas Madden, har lenge insistert på å forstå korstogene som en forsvarsstrategi mot et ekspanderende islam.
Kildene viser at denne strategien startet før pave Urban II i 1095 oppfordret til å erobre Jerusalem. Erobringen av Jerusalem (1099) står i sentrum av middelalderens teologiske krøniker om korstogene, noe som preget forskningen på korstog i det tyvende århundre. I løpet av de siste tiårene har man imidlertid i økende grad pekt på forståelsen av korstogene som forsvarskrig. Dette gjaldt for vanlige mennesker, som så korstogene som et forsvar mot kristendommens fiender, og det gjaldt for den intellektuelle eliten som definerte korstog kanonisk som rettferdig krig til forsvar for Kirken.
Korstogsforskere har lenge pekt på hvordan jihad-bevegelsen har adoptert de postkoloniale ideologiske forestillingene om korstogene, og slik bidratt til å endre den arabiske selvforståelsen fra seierherre til imperialismeoffer. Men i etterkant av sommerens norske terror, er det også grunn til å undersøke antijihadistenes misbruk av fortiden for å legitimere en konflikt. De beskriver ikke nødvendigvis konflikten som kosmisk, men oppfatter den snarere historisk - idet det forstås som en kontinuitet gjennom skiftende tider.
Krigen er nå inne i sin tredje fase ifølge Gates of Vienna. For å etablere denne kontinuiteten må man imidlertid løsrive korstogene som forsvarsstrategi fra de spesifikke historiske forutsetningene. Dermed blir middelalderens jihad og korstog uttrykk for en konstant konflikt som transcenderer det historisk konkrete nivået. I det såkalte manifestet misbrukes et intervju med en av USAs fremste korstogsforskere, Thomas Madden. Han er blant dem som fremhever forståelsen av korstogene som forsvarskrig, samtidig som han er av dem som sterkest peker på irrelevansen av å sammenligne middelalderens kriger med samtidens konflikter.
Det er umulig å forstå middelalderens korstog uten de historiske og religiøse forutsetningene. Både postkoloniale og eurosentriske myter om korstogene kan på hver sin måte bidra til å legitimere vold og terror, derfor må de møtes seriøst. Om ikke bloggerne selv lar seg overbevise, så kanskje deres lesere?
Eivor A. Oftestad
Post.doc, Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo