OVERSETTELSE
Rett skal som kjent være rett, og jeg tok feil: Under overskriften «Morgenbladets uvitende omtale av Dagsrevyens teksting» (13. juli), tar Hans-Wilhelm Steinfeld seg bryet med å gi utenforstående et innblikk i arbeidsrutinene for teksting fra fremmedspråk i NRKs nyhetsredaksjon. Bakgrunnen for dette er at jeg i et intervju i Morgenbladet 6. juli på egne vegne påsto at: «Når Obama lirer av seg spissfindigheter og stående uttrykk på Dagsrevyen, er det et rent sjansespill om det han faktisk sier blir riktig oversatt av journalisten som tekster.»
Som svar til dette påpeker Steinfeld at det i NRK Nyheter ikke er journalister, men derimot «en stor gruppe meget profesjonelle, godt akademisk utdannede filologer» som sørger for tekstingen. Greit nok: I stand corrected. At mitt poeng ville ha vært omtrent det samme dersom det i stedet for «journalisten» sto «den som tekster», synes imidlertid å ha unngått Steinfelds oppmerksomhet. Det er nemlig ikke selve arbeidsrutinene eller hvem som gjør hva jeg kritiserer, men derimot det faglige nivået på oversettelsene fra engelsk og amerikansk i Dagsrevyens nyhetsinnslag.
Mitt hovedpoeng i den opprinnelige saken, som altså handlet om anglisismer og oversettelse, var at den norske kulturen nå er så til de grader gjennomsyret av engelsk-amerikanske språk og kulturuttrykk at man ofte feilaktig kan tro at man forstår måten det snakkes og tenkes på mye bedre enn man egentlig gjør. Også blant oversettere er dette dessverre nokså utbredt. Stort sett går det imidlertid helt fint – alt er heldigvis ikke like viktig. Men når det gjelder formidling av hva som eksempelvis blir sagt på statsledernivå, bør listen ligge høyere. Det har kanskje alltid vært slik at det blant verdens politiske ledere har eksistert mennesker som er mestere til å skjule sine egentlige tanker. Men nå for tiden har alle vi andre, vi som stadig må forholde oss til den politiske elitens beslutninger, snart ikke noe annen måte å ansvarliggjøre politikere på enn ved å finne ut hva de egentlig mente, bakenfor det de sa – og kreve sannferdighet heretter. Blant annet derfor er presisjon så viktig. Også i Dagsrevyen. Ikke minst når det oversettes – rush, rush! – fra amerikansk.
Ta følgende eksempel: Fredag 6. juli deltok USAs utenriksminister Hillary Clinton på det såkalte «Friends of Syria»-møtet i Paris. Der sa hun blant annet dette: «Frankly, I don’t think Russia and China believe they are paying any price at all – nothing at all – for standing up on behalf of the Assad regime. The only way that will change is if every nation represented here directly and urgently makes it clear that Russia and China will pay a price. Because they are holding up progress, blockading it. That is no longer tolerable.»
I Dagsrevyen samme dag klipper man riktignok litt i Clintons utsagn, men seerne får se og høre setningen som slutter med «makes it clear that Russia and China will pay a price.» Dette oversettes så med «Russland og Kina skal få svi». Og vips fremstår USAs utenriksminister på norsk som borgermesteren i en guttebok fra 1950-tallet idet han oppdager at kjeltringer har bestjålet hans frue. Verre er det at tekstingen gir inntrykk av at Clinton her helt konkret truer Russland og Kina, noe hun trass i den skjerpede tonen ikke gjør. Uten å vise den minste antydning til handlekraft, får hun derimot antydet at de nevnte sikkerhetsrådmedlemmenes støtte til Assad-regimet neppe kommer til å lønne seg for dem på sikt – og samtidig gjentatt reglen om at USA alltid befinner seg på demokratiets side, og helst hadde sett en løsning i Syria straks.
Hvem som får svi, vet vi allerede.
Preben Jordal
Oversetter