Resirkulert vitenskapsrelativisme

Svein Anders Noer Lie, førsteamanuensis i filosofi ved mitt gamle alma mater, Universitetet i Tromsø, angriper NRK-programmet Folkeopplysningen på debattplass i Morgenbladet 5. oktober. Innlegget ville strøket om det hadde vært innlevert som en besvarelse i vitenskapsteori på ex.phil. Lie angriper en karikatur av positivistisk naturvitenskap, der årsaker er monokausale, korrelasjon er lik kausalitet og vitenskapen gjennom randomiserte studier har funnet Sannheten om alt.

Positivismekritikk er viktig for eksempel i psykiatri, der Breivik-saken påminner om farene ved at kun det som kan måles, telles og kategoriseres gjelder; hvis man kun vil bruke hammer blir alle problemer spiker.

Men Folkeopplysningen handler om «klarsynte» som påstår å kunne se historien til et hus, som kan kjenne «auraen» og bevise det ved å identifisere i blinde om høyre eller venstre hånd er strukket frem. Og om medisin, om at man kan kurere sykdom ved å ta et stoff som gir liknende symptomer og riste og fortynne til ingenting. Dette er vitenskapelig spiker, påstander om observerbar virkelighet: Huset har en faktisk historie. De klarsynte bommet. Aura-følerne traff ikke bedre enn forventet statistisk tilfeldighet. Forsøkspersonene reagerte på piller med ingenting.

Enkelteksperimenter er ikke beviser. Men de er gode illustrasjoner av vitenskapelig metode, av placeboeffekten, og hvorfor folk kan tro på noe som ikke virker.

Lie sparker inn åpne dører når han påpeker at virkeligheten er komplisert og at mange faktorer kan spille inn. Men det er gjort mange studier, av mange mennesker og mange lidelser, og et bilde avtegner seg: Homeopati virker ikke bedre enn placebo. Hva er da Lies konkrete forslag til bedre metode, ut over å rive forskningen i filler til relativistisk graut?

Hvordan vil Lie komme til noenlunde pålitelige konklusjoner? Lie foreslår å teste hypotesen «healing virker ikke». Dette er en nullhypotese, på samme måte som «denne pillen virker ikke mot sykdom x». Hva skulle være vitsen med en slik medisin?

Lie tar for øvrig feil i at platetektonikk ble vraket fordi den ikke passet etablerte modeller. Alfred Wegeners opprinnelige idé om kontinentaldrift gikk ut på at kontinentene skled rundt på jordskorpen, noe friksjon gjør umulig. Først senere viste havbunnspredningen at hele jordskorpen beveget seg.

Det er mye de ikke vet. Ellers ville vi sluttet å forske. Forskere må være klar over sine begrensninger. Men det er ikke hjelp i at en filosofisk skrivebordsgeneral heller forskningsbarnet ut med det relativistiske badevannet.

Karsten Eig
PhD i geologi