Svein Anders Noer Lie og andre som er kritiske til tv-serien Folkeopplysningen mener visst den representerer et uvanlig eller ekstremt syn. Selvsagt er ikke tv-eksperimentene i seg selv vitenskapelige, men de illustrerer funn som er bredt anerkjent blant forskere. Ifølge Statistisk sentralbyrå bruker dessuten nesten 90 prosent av befolkningen i Norge ikke alternativ medisin. Det kan vel derfor diskuteres om det er healerne eller medlemmene av foreningen Skepsis som bor i «vanlige tomannsboliger»?
Det er tåkelegging å snakke om at det finnes flere vitenskaper. Meg bekjent finnes det ikke alternative vitenskaper for å besvare den samme typen spørsmål. Riktignok er for eksempel metodene i litteraturvitenskap forskjellige fra de som brukes i fysikk, men ikke når de skal besvare samme type spørsmål. Om man vil vite hvor mange ganger Ibsen bruker ordet «kvinne», teller fysikere og litteraturvitere på samme måten – heldigvis.
For oss som var med å debattere Snåsamannen for noen år siden, er det et framskritt at «Fokeopplysningen» bidrar til at vi kan legge bak oss en diskusjon om alternativ medisin har noen virkning utover placebo eller tilfeldig bedring som feilaktig tilskrives behandlingen. Et bedre spørsmål er om slik uvirksom behandling likevel er gunstig for mennesker, slik for eksempel blomsterterapeuten Audun Myskja påstår i Vårt Land: «Alternative terapier har derimot vist seg særlig egnet til å hjelpe mennesker til å mestre sykdom, plager – i siste instans livet.»
Det hadde vært fint om han hadde rett, men jeg har ikke sett forskning som understøtter dette. Det virker snarere som de fleste brukere av alternativ medisin har plager som enten går over av seg selv, eller de forblir syke mens de oppsøker den ene dyre behandleren etter den andre som forteller dem røverhistorier om hva som feiler dem. På denne måten bringes mennesker inn i en medikalisert pasientrolle som de kanskje ikke har godt av.
Det hevdes også at alternativ medisin representerer en ellers tapt åndelighet. Det er vanskelig å se det åndelige i for eksempel homeopatien, som er en foreldet skolemedisin fra 1800-tallet, eller i fotsonesoneterapien, som har sine røtter hos en øre-nese-hals-lege som praktiserte i USA i mellomkrigstiden. Det kan derfor virke som om enkelte betrakter enhver virksomhet som er i opposisjon til moderne naturvitenskap som «åndelig».
Det at naturvitenskapen kan ta feil, betyr imidlertid ikke at de alternative har rett. Når advokat Cato Schiøtz hevder at rettssakkyndige skolemedisinere har bidratt til flere justismord enn noen annen yrkesgruppe, kan han ha rett. Men tror han det ville bli bedre om vi bragte healere, homeopater eller klarsynte inn i norske rettssaler?
Kristian Gundersen