«Universitetets ansvar er å tilby nyutdannede psykologer en helhetsforståelse av menneskesinnet i samspill med samfunnet.»
PSYKOLOGUTDANNING
I Morgenbladet 5. april kritiserer Kai Leitemo dagens psykologutdanning for ikke å ha tilstrekkelig fokus på effektivitet. Kritikken er basert på et økende antall uføretrygdede personer med psykiske helseplager. Med sin bakgrunn som professor i samfunnsøkonomi (BI), samt student ved profesjonsstudiet i psykologi (Universitetet i Oslo) og gruppeanalytikerutdanningen (Oxford Brooks) hevder Leitemo at psykologutdanningen er for omfattende og langvarig til å bidra effektivt til å møte det ovennevnte behovet. Blant annet sier han at studiet inneholder for mange irrelevante emner, når hensikten er å utdanne effektive behandlere. Dertil savner han mer vekt på samtaletrening og egenterapi. Denne mangelfulle kliniske ferdighetstreningen forklarer han med universitetets krav til forskning, og han foreslår å avgrense profesjonsutdanningen til et kortere studium med påfølgende forskerlinje for spesielt interesserte.
Psykologisk institutt ved UiO er ikke tilhengere av å strømlinjeforme studiet slik Leitemo foreslår, men vil søke måter å effektivisere undervisningstilbudet i takt med hva forskningen sier er god psykologi. Målet vårt er å utdanne selvstendig tenkende psykologer som kan imøtekomme fremtidens behov for å behandle psykiske helseplager på en best mulig måte.
Psykologer er autoriserte helsearbeidere med selvstendig behandlingsansvar. Utdanningen er et samfunnsoppdrag med lovbeskyttet tittel. De som søker hjelp skal møte kvalitetssikrede behandlere. Derfor har vi lagt til grunn at behandlingen skal være kunnskapsbasert og ikke meningsstyrt. Vi skal være trygge på at psykologen vet hvilken form for behandling som er riktig. Samfunnet trenger psykologer som kan skille mellom normale og sykelige reaksjoner, som har evne til kritisk å vurdere når andre fagpersoner må kontaktes, og som er i stand til å sette enkeltpersonens vansker inn i et samfunnsperspektiv.
Erkjennelsen av at forskning må gå hånd i hanske med ferdighetstrening er grunnleggende i psykologutdanningen. Betydningen av å søke svar i forskningen på hva som kjennetegner effektiv behandling er ikke blitt mindre ved økningen i antall mennesker med helseplager. Vi har derfor et nært samarbeid med helseforetakene om praksisnær undervisning, og vi er i ferd med å omorganisere vår egen klinikkundervisning for å sikre kvaliteten på den kliniske ferdighetstreningen. Skal man bli god til noe, trengs omfattende trening. Likeså gjelder det samtalebehandling, og psykologer går gjennom samme etterutdanning som leger gjør for å bli spesialist innen sitt fordypningsområde. Ordningen med fastpsykologer, som Leitemo skisserer, forutsetter at psykologen ikke tilbyr samtaler når det er snakk om hjernesykdom, tilbyr individualterapi når det er snakk om samlivsvansker, eller anbefaler avspenningsøvelser når plagene skyldes traumer fra tidligere år.
Universitetets ansvar er å tilby nyutdannede psykologer en helhetsforståelse av menneskesinnet i samspill med samfunnet, og sørge for at de kan behandle sammensatte helseplager utover hva enkeltstående teknikker innen avgrensede disipliner gir rom for. En statlig institusjon som utdanner autoriserte psykologer med ansvar for å behandle medmenneskers psykiske helse kan ikke la samfunnsøkonomiske modeller styre utdannelsen. Vi mener derimot at en omfattende utdannelse gir kompetente psykologer som kan foreskrive riktig behandling. Det er effektivt for samfunnet og det beste bidraget til å styrke den psykiske helsen. Til dette trengs det forskningsbasert og mangfoldig undervisning.
Kjetil Sundet
Instituttleder, Psykologisk institutt, UiO