«Solcellekostnadene har falt som en stein de siste årene.»
KLIMA
Avgående energiminister Ola Borten Moe hevder i Morgenbladet 6. september at den tyske energisatsingen er dyr, og fører til økte utslipp fra mer kullkraft. Kan det være riktig?
Det stemmer at utslippene fra kullkraft økte litt våren 2013. Dette var en kald vår, med høyt forbruk av fjernvarme fra kombinerte strøm- og varmekullkraftverk. Produksjonen av vind og solkraft våren 2013 var mindre enn året før, på tross av at det ble bygget ut store mengder nye vind- og solkraftverk i 2012. Bare solkraftkapasiteten økte med nesten 30 prosent i 2012!
I juli kom betalingen: Ny verdensrekord og 5,1 TWh (10 altakraftverk) solkraftstrøm på én måned. Så lenge tyskerne fortsetter å bygge ut fornybar energi, og da ingen nye atomkraftverk legges ned før i 2020, vil mer fornybar energi fortsette å presse kull og gass ut av det tyske strøm-markedet. Om man slutter å myse på korte væravhengige svingninger og ser på trenden er dette soleklart.
Er så den tyske fornybarsatsingen dyr og ulønnsom? Meningsmålinger viser at nesten 80 prosent av tyske strømkunder støtter ordningen. Grunnen er at støtteordningene har finansiert industrialiseringen av solceller. Støtten er ikke lenger 4 kroner per kilowatt-time, som Borten-Moe tror, men litt over én krone. Strøm fra solceller på Herr og Fru Schmidts hustak koster mindre enn strøm fra nettet. Fra å være svinedyr romfartsteknologi har solcellekostnadene falt som en stein de siste årene.
Tyskland har bevisst skapt et stort marked for produktet, for å få fram en ny klimaløsning. Målet var å få industrialisering og stordriftsfordeler, innovasjon og stadig smartere løsninger, enten det gjelder logistikk, transport, produksjon eller montering. Der har man lykkes. Dette gjelder forresten ikke bare solkraft, men også flere andre fornybarteknologier som industrialiseringen av vindkraft og biogass fra landbruket.
Brukbare klimaløsninger forskes ikke frem i laboratoriet. Løsningen finnes først når den settes i storskala industrialisert produksjon, sånn at prisen kommer ned. Dette bør være en vekker for alle som er opptatt av klima og teknologiutvikling. Hva hadde skjedd om tyske politikere kun hadde skjelt til det samfunnsøkonomiske mantra om kostnadseffektivitet? Antagelig hadde de hatt litt mer effektive kull- og gasskraftverk, og verden hadde manglet solceller som attraktiv klimaløsning.
Tyskerne nådde sine Kyoto-utslippsforpliktelser alt i 2008. I Norge er vi langt fra å klare slike kutt i egne utslipp. Kritikk av Tysklands klima- og energipolitikk fra politikere som hverken har maktet å utvikle ny teknologi eller nå egne klimaforpliktelser er lite troverdig.
Solcellerevolusjonen ruller videre over verden. Om noen år vil de store landene ha tatt igjen Tyskland som verdens solcelleland. Men samtlige kan takke tyskerne for at billige solceller finnes.
Einar Wilhelmsen
Avdelingsleder, Klimastiftelsen Zero