Debatt

Hernes og Piketty

«Det er fullt mulig å la seg imponere av Pikettys historiske innsikter, uten nødvendigvis å være enig i hans konklusjoner.»

ØKONOMI

Akademiske bøker blir sjelden bestselgere, men Thomas Pikettys bok Capital in the Twenty-First Century topper for tiden Amazons bestselgerliste uavhengig av sjanger.

Den franske økonomen har på imponerende måte truffet tidsånden. I så måte er det ikke overraskende at Gudmund Hernes i Morgenbladet 9. mai benytter Piketty til å polemisere.

Ifølge Hernes er Civita et eksempel på at næringslivseliten kjøper seg innflytelse for å begrunne behovet for økt ulikhet (!). Men fremfor å polemisere mot stråmenn kunne Hernes med fordel ha lest hva Civita faktisk har publisert om økonomisk ulikhet og Piketty.

Civita ga i 2012 – ett år før Pikettys bok kom på fransk – ut en omfattende rapport som tok opp problemet med kapitalinntekters økte betydning, med påfølgende løsninger. Fagsjef i Civita, Marius Doksheim, ga Pikettys bok rosende omtale hos «NRK Ytring», og etterlyste nye ideer til hvordan ulikhet kunne bekjempes.

For den politiske utfordringen er å begrense ulikhetene, uten at løsningene gjør mer skade enn nytte, i betydningen reduserer samfunnets evne til vekst.

Dessverre bidrar ikke Hernes til denne interessante diskusjonen, som nå går globalt etter Pikettys bok. Snarere tvert imot: Det blir bare polemikk.

I sitt angrep på Siv Jensen og begrepet vekstfremmende skattelettelser glemmer Hernes at denne politikken ble lansert av Stoltenberg I-regjeringen i utformingen av oljepengebruken. Hovedformålet var naturligvis å styrke Norges konkurransekraft, ikke å øke ulikheten.

Det er liten tvil om at Piketty har publisert en solid bok. Samtidig er det bred enighet om at han ikke har kommet opp med de gode løsningene på problemene han skisserer.

Det er fullt mulig å la seg imponere av Pikettys historiske innsikter, uten nødvendigvis å være enig i hans konklusjoner. Det vi trenger er nye ideer, ikke mer polemikk.

Eirik Løkke
Rådgiver, Civita