«Har Kristiansen et register over hvem som er tatere, slik svensk politi ulovlig hadde opprettet?»
STIGMATISERING
Skattekrimsjef Jan Egil Kristiansen var i særdeles slett lune i intervjuet som sto på trykk i Morgenbladet 12. september, med tittelen «Han ser strukturen i snusk». Hans utfall mot tatere er nok lite gjennomtenkt. En gruppe som er anerkjent som en norsk minoritet blir samlet sett utsatt for hets. For det kan ikke være slik at om en ordfører benytter svart arbeid, så gjør alle ordførere det? Eller er det slik at når en politimann arbeider svart, så gjør alle politifolk det?
For det første. Skattekrimsjef Jan Egil Kristiansen og hans team gjør en viktig jobb. Men han kommer med generaliserende kommentarer som dessverre bryter med det oppgjøret både storting og regjering har tatt med eldre tiders ugjerninger. I innstilling S. nr. 152 (2003-2004) fra Stortinget, kom det politiske Norge med en entydig beklagelse overfor de norske taterne.
Det er vanskelig å oppfatte holdninger som følgende spørsmål og svar i Morgenbladet gir, på annen måte enn hets:
Journalist Håkon Gundersen: «Er de tradisjonelle rødhårede irer eller innvandrere til Irland?»
Jan Egil Kristiansen: «Dette er de som irene og britene kaller ‘travellers’, det vi kalte ‘reisende’ her før.»
Gundersen: «Tatere? Splint? Fant? Sigøynere? Rom?»
Kristiansen: «Ja, og de bruker gjerne øst-europeere til å jobbe for seg her. På Jernbanetorget plukker de opp rumenere og kjører dem på jobb».
Hvordan vet Skattekrimsjefen at de angivelige involverte er tatere? Har han et register over hvem som er tatere, slik svensk politi ulovlig hadde opprettet?
Statlig hets er den farligste hetsen minoriteter opplever. Fordi den blir oppfattet som en legalisering av hetsen. Da saken om erstatninger til taterne kom opp i 2004, og som endte med erstatning fra staten til denne gruppen, erkjente staten at taterne som minoritet hadde vært utsatt for nedverdigende behandling, hets, forfølgelse og stigmatisering, like opp til vår tid.
Av konkrete vedtak som i sin tid ble gjennomført overfor taterne kan nevnes Stortingets lov om tvangssterilisering i 1934, skandalen med lobotomering som i dag kan konkretiseres med «Skammens sten» på Ris Kirkegård i Oslo. I tillegg kommer selvsagt hverdagshetsen fordi storsamfunnet fortsatt i altfor stor grad stigmatiserer denne minoriteten.
Det er vanskelig for taterne som minoritet å kjempe for å bli en verdsatt gruppe i det norske samfunnet når de som gruppe skal stå til ansvar for hva enkeltpersoner, og i denne sammenhengen irske asfaltarbeidere, gjør og ikke gjør. Dette er også i strid med norsk rettspraksis. Man dømmer ikke grupper eller familier fordi et medlem av en minoritet eller en slekt begår lovbrudd.
Det er for oss særdeles merkelig at skattekrimsjef Jan Egil Kristiansen ikke har lagt til grunn dette viktige elementet i norsk og vestlig rettspraksis. Det må nevnes at Tater-/romaniutvalget som er nedsatt av regjeringen, skal undersøke og beskrive utviklingen av tiltak overfor taterne/romanifolket frem til i dag. Utvalgets sluttrapport (NOU) skal være ferdig innen 31. mai 2015. Vi ser frem til å lese hva slags karakter skatteetaten med skattekrimsjef Jan Egil Kristiansen får i denne evalueringen.
Jim Karlsen
Styreleder i Stiftelsen romanifolket/taternes kulturfond og Romanifolkets riksforbund
Holger Gustavsen
Styreleder i Romanifolket/taternes senter og Taternes Landsforening