Et umettelig marked for språkdebatter

Her forleden møtte jeg en av Morgenbladets skribenter på trikken. Han har gått på samme videregående skole som meg, og vi kom i snakk om språkforskning og populærvitenskapelig formidling. Jeg nevnte at jeg trodde interessen for språk blant Morgenbladets lesere kanskje var større enn det avisen vanligvis reflekterte, hvorpå han svarte at markedet for kronikker om språk var umettelig. I ettertid har det slått meg at han muligens var ironisk. Om han var det eller ikke, mener jeg i alle fall at vi språkforskere burde få forskningen vår ut i offentligheten oftere enn vi gjør.

Dette var et par uker før Morgenbladet nr. 25 (26. juni) kom ut, med tre sider viet til språkforskere Jan Terje Faarlund og Joseph Emonds’ hypotese om at engelsk tradisjonelt er blitt klassifisert feil som et vestgermansk språk. Kanskje er det et tegn på at hvis språkforskning blir forklart og fremstilt på en forståelig måte kan det være interessant langt utover universitetets grenser, også når det ikke er knyttet direkte til språkbruk, slik som Per Egil Hegge og Språkteigen er representanter for.

Men dersom diskusjoner om språkforskning skal nå ut til og engasjere ikke-faglige, så må debatten foregå på et visst nivå. I denne sammenhengen stiller jeg meg undrende til førsteamanuensis Kristin Bechs kommentarer til Faarlund og Emonds’ hypotese. I lys av de siste 60-70 årene med forskning på syntaks, ville jeg vært mer forsiktig med å påstå at lydendringer uten videre er viktigere enn syntaktiske endringer når det gjelder å bestemme slektskap mellom språk.

Bech kommer også med grove, ubegrunnede påstander om Faarlund og Emonds’ forskningsetikk som stiller fagmiljøet i et dårlig lys. Slike lettvinte karakteristikker og tendensiøse bemerkninger gjør lite annet enn å vise lav takhøyde for motstridende synspunkter i forskningsmiljøet.

Kanskje har Faarlund og Emonds’ hypotese svakheter. Men det er viktig at noen tar på seg oppgaven med å pirke borti gitte sannheter innen språkvitenskapen. Det er forfriskende, morsomt og helt nødvendig. Uenighet blant forskere er en forutsetning for at forskningen skal bli god. Men hvis diskusjoner om språkforskning skal være interessante, må innvendinger og kritikk være saklige og faglig baserte.

Jeg gleder meg til neste tre-siders oppslag om språk i Morgenbladet, og jeg håper og tror at markedet er umettelig så lenge debatten foregår på et profesjonelt plan.

Kristin Hagemann

Postdoktor, UiO