Asle Toje har åpenbart problemer med å forholde seg ikke bare til fakta, men også til hva han rent faktisk har sagt om den globale flyktningkrisen. For i sitt tilsvar til oss i Morgenbladet 4. desember presterer han å utlegge sine uttalelser i en debatt med generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen på Dagsnytt Atten 31. august, som om han der skulle ha avgrenset seg til å snakke om tallet på internt fordrevne i Syria sammenholdt med tilsvarende tall under Koreakrigen og Biafrakrigen.
Asle Toje har altså tilbakevist sine egne utsagn, og det er positivt.
Så la oss nok en gang minne Toje om hva han faktisk sa i sakens anledning: «Dette er ikke den største humanitære krisen eller flyktningkatastrofen siden 2. verdenskrig, den er mindre enn Koreakrigen, den er mindre enn Biafrakrigen.» Toje presiserte samtidig at han snakket om «antall fordrevne», og fastholdt at antallet både fra Koreakrigen (1950–53) og Biafrakrigen (1967–70) var høyere enn dagens tall på flyktninger i verden. Det åpenbare problemet for Toje er imidlertid at tallet på flyktninger/internt fordrevne i henhold til de kilder han nå oppgir (Korea: 9 millioner, Biafra: 10 millioner) er lavere enn det anslåtte tallet på flyktninger og internt fordrevne fra Syria alene (11,5 millioner), og dramatisk mye lavere enn antallet flyktninger globalt sett (59,5 millioner) ifølge FNs Høykommisær For Flyktninger (UNHCR) og Flyktninghjelpen (NRC).
Toje har altså tilbakevist sine egne utsagn, og det er positivt. Viktigst er imidlertid hans understrekning av at han ikke har noe ønske om å bagatellisere dagens flyktningkatastrofe. Den er, med Tojes egne ord «blant de største humanitære katastrofene i moderne tid […] behovet for nødhjelp er akutt og gjelder millioner av mennesker». Flyktningene er her og nå, og de blir neppe færre i bomberegnet.
Sindre Bangstad er Forsker II, KIFO.
Frode Helland er professor ved Universitetet i Oslo