Mye å lære, men ikke av Scalia

Norge har noe å lære av Antonin Scalia (1936–2016), skriver Asle Toje i Morgenbladet 10. juni. Som dommer i den amerikanske høyesteretten skal Scalia ha stått i mot bruken av loven i «politiske stridsspørsmål». Toje har to eksempler. Det ene er anvendelsen av den amerikanske grunnlovens forbud mot diskriminering mot diskriminering av homofile. Det andre er retten til abort: Scalia «påpekte at alle dem som er for abort, allerede er født».

Scalias teori om grunnlovstolkning refereres til som «originalism». Den innebærer også at grunnloven ikke gir noe særlig vern for stemmeretten til afro-amerikanere eller mot forskjellige former for diskriminering av dem. De amerikanske grunnlovsfedrene hadde nok ikke stemmerett i tankene for en folkegruppe hvor mange var slaver. Scalia tolket også diskrimineringsvernet i mer moderne lovgivning så innskrenkende at det ikke fikk praktisk betydning.

Scalia var for øvrig tilhenger av den ekspansive nytolkningen av grunnloven slik at den beskytter en rett til å ha både pistoler og automatrifler uten begrensninger. Det til tross for at grunnlovfedrene ikke hadde noe slikt i tankene, og nytolkingen derfor ikke lot seg passe godt inn med Scalias tolkingsteori.

Toje angriper i samme åndedrag vår norske Høyesterett, Den europeiske menneskerettsdomstolen og EØS-avtalen. Det kan være Toje har en og annen meningsfelle i ett eller flere av disse spørsmålene. Janne Haaland Matlary har også skrevet beveget om Scalia. Jeg har ennå ikke hørt noen bruke den amerikanske ekstreme høyresiden som modell når de går løs på disse institusjonene, enn si alle på en gang. Jeg er glad for at Toje bruker ytringsfriheten sin, og anbefaler alle å lese Tojes artikkel. Jeg har lest den flere ganger, og den blir bare mer uforståelig for hver gjennomlesning.

Mads Andenæs er professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.