«Lundesgaard tar feil om segregering og boligmarkeder, også i norsk kontekst.»
Erik Lundesgaard, informasjonsleder i Eiendom Norge, tar opp hansken og besvarer min lille refleksjon rundt forholdet mellom deregulerte markeder og segregering. Jeg har hevdet at boligmarkedet slik det arter seg – spesielt Oslo – bidrar til økt segregering, både etnisk og sosioøkonomisk. Lundesgaard skriver her i Morgenbladet 24. juni at jeg tar feil; det er ikke sant at det norske boligmarkedet skaper segregering. Og, legger han til, det svenske boligmarkedet er dårligere enn det norske, det skaper nemlig segregering. Til det sistnevnte er det bare å være enig, Sverige har et boligmarked som har vist seg å skape en rekke problemer. Men det faktum at et naboland har et boligmarked som bidrar til økt segregering betyr ikke at et boligmarked som det norske ikke gjør det. Gradsforskjeller er ikke det samme som motsatte størrelser. Lundesgaard tar feil om segregering og boligmarkeder, også i norsk kontekst.
I Oslo er det for eksempel et intimt sammenfall mellom inntektsnivå og etnisk karakter i boligområder. I bydelene Søndre Nordstrand, Alna og Stovner har rundt 50 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn, og går man ned på detaljnivå – og ser på såkalte delbydeler – blir bildet enda skarpere. På Haugenstua er 71,7 prosent av innbyggerne innvandrere, og av dem er 66,1 prosent fra ikkevestlige land. Mer enn 60 prosent av innbyggerne på Rommen, Furuset og Fossum har også ikkevestlig innvandrerbakgrunn. Inntektsnivået i disse bydelene ligger også lavt sammenlignet med bydeler der innvandrerandelen er lav. I de tre bydelene Søndre Nordstrand, Alna og Stovner er gjennomsnittlig inntektsnivå per person i arbeidsfør alder halvparten av hva det er i bydel Vestre Aker.
Hvis dette ikke viser segregering på etnisitet og økonomi, så kan man spørre seg om hva som da gjør det? Dette er ikke kun et Oslo-fenomen, det gjelder også i andre byer der innvandringsandelen er høy, som for eksempel Drammen.
Lundesgaard har ikke skjønt hva jeg skriver, han tror jeg fremmer en politisk mening om at boligmarkedet ikke burde være deregulert. Det jeg forsøkte i mitt innlegg i denne avisen, var å konkretisere diskusjonen om nyliberalisme. Jeg innbød derfor Kristin Clemet og Torbjørn Røe Isaksen – som jo har hevdet at begrepet er for vagt og upresist – til å debattere hvorvidt et felt som boligmarkedet er et godt eksempel på at begrepet «nyliberalisme» er meningsfylt å bruke. Clemet og Røe Isaksen har ikke villet gå inn i diskusjonen. Merkverdig, i og med at de etterlyste mer presise forståelser av hva begrepet kan inneholde og beskrive.
Om det så er et gode eller et onde at en by som Oslo blir stadig mer segregert, er et helt annet spørsmål. Det kan være fordeler med segregering, og det kan være ulemper. Det jeg ønsker, er en debatt om forholdet mellom segregering og deregulerte markeder. Jeg tror det er komplekse årsakssammenhenger, og jeg tror en slik debatt fordrer en viss interesse for statistikk og denne verdens helt konkrete karakter.
Erling Dokk Holm er førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania.