Desenniene er det en fordel å ha oversikt over, i hvert fall såpass nært i tid.
SPRÅK «Nettikette, et kjent og respektert ord på nittitallet, er et fremmedord nå», sa Thomas Hylland Eriksen til Morgenbladet fredag 22. juli i år. Saken handlet om debattklimaet før og etter 22. juli 2011.
Jeg ble så overrasket over uttalelsen hans at jeg sjekket i Atekst, en database over (nesten) alle norske redaksjonelle medier, og et greit mål på hva som er kjente og respekterte ord. Før år 2000, på Hylland Eriksens nittitall, får jeg seks treff, alle artikler fra 1998 og 1999, og som er en presentasjon av ordet i seg selv som et nytt ord. Mellom 1.1.2000 og 22. juli 2011 dukker ordet opp 46 ganger, også der ofte i en artikkel som presenterer dette som et fremmedord. Flest treff har ordet i 2010, selve nettikette-året i Atekst. Ser vi på året 2011, med terrorangrepet midt i året, var det ti treff med to dubletter, altså åtte reelle treff. De fordeler seg pent med fire treff på hver side av datoen 22.juli.
Så ser det ut til at bruken av ordet har dabbet av, med 18 treff i årene 2012–2015. Og hva skal vi så lede ut av det? Kanskje at det var et ord som passet best i en viss periode av nettets utvikling? Kommentarfeltene var i bruk i mange store redaksjoner, og folk flest hadde kommet seg på Facebook. Men det var altså først i året 2010, ikke på nittitallet. Det siste hadde da også vært svært mystisk, ettersom kun 7 prosent av oss nordmenn brukte internett en gjennomsnittsdag i 1995, et tall som steg til 18 prosent i 1999. Jeg antar at de fleste av disse brukte internett kun på jobb. Kun 9 prosent hadde tilgang til hjemme-pc i 1995, mens tallet var steget til 21 prosent i 1999, ifølge Norsk Mediebarometer (SSB). Hjemme-pc den gangen var ikke det samme som nett-tilgang, det var for mange en avansert skrivemaskin. Og smarttelefoner eksisterte ikke, hvis noen skulle tro det.
Hylland Eriksen sier i samme intervju at han er «dårlig til å følge med på sekundviseren.» Å bomme på sekunder er ingen skandale for en professor i sosialantropologi. Men desenniene er det en fordel å ha oversikt over, i hvert fall såpass nært i tid. Hylland-Eriksen brukte kanskje nett på sin fritid på 90-tallet, men i så fall er han lite representativ.