Morgenbladet har i høst hatt flere reportasjer om sammenhengen mellom Gülenbevegelsen i Norge og Drammen Montessoriskole. Montessoriskoleforbundet virker å ta lett på saken. De store nasjonale medienes grunner til ikke å ha fulgt opp, kan være flere: Små ressurser for gravende journalistikk. Man avviser saken som konspirasjonsteori. Bevegelsens leder, predikanten Fethullah Gülen, som beskyldes for å stå bak kuppforsøket i Tyrkia, er Erdogans fiende. En til dels venstreorientert norsk presse er kritisk til Erdogan. Min fiendes fiende blir min venn. Terskelen kan være høy for å gå videre med en dristig sak om at en islamsk dannelsesbevegelse, som en muldvarp, er i ferd med å posisjonere seg i det norske skolesamfunn. Har saken fått utvikle seg under radaren?
Skoledebatten har lenge dreid seg om målstyring, tester og ressurser. Ludvigsenutvalgets innstilling om «Fremtidens skole» er opptatt av at fagene skal knyttes til fire kompetanseområder. Skolens samfunnsnytte har vært i fokus. Skolens verdier har gjennom mange år blitt glemt. Skolens verdigrunnlag har vært kristendommen. Men fra å gjennomsyre den første skolelov i 1739 har kristendommens plass i skolen blitt mindre og mindre. I dag er kun et ikke-forkynnende KRLE-fag tilbake. Har det i online- og institusjonssamfunnet, ikke minst i skolen, oppstått et verdivakuum, som noen nå ubemerket fra private periferier prøver å fylle med et innhold som står fjernt fra ideen om et sekulært samfunn?
Den islamske Gülenbevegelsen og kristenfundamentalistene har mye til felles.
I USA er det to millioner elever som ikke går på skole, men får hjemmeundervisning av foreldrene. De fleste er konservative kristne. De opererer med et eget, felles «kristent» pensum. Bibelen dominerer utdanningen. Private kristne universiteter leverer opplæringspakker til kristne charterskoler og hjemmeundervisere. Elevene tilbys et videre utdanningsløp på de samme universitetene. I USA vokser det fram et konkurrerende privat religiøst utdanningssystem til det offentlige.
Den offentlige skole i USA, særlig i storbyene, for eksempel i «rustbeltet», er under sterkt press. I Detroit er frafallet og skulkingen enorm, økonomien elendig, og skoler stenges. I mai 2016 sykmeldte 1500 av 3000 lærere i offentlige skoler seg, fordi de ikke fikk lønnen de hadde krav på. Selv om 15 prosent går i private skoler, er flertallet av amerikanske grunnskoleelever i offentlige skoler.
Donald Trump og det republikanske partiet (GOP) mener eliten og det sentrale systemet har sviktet folket også når det gjelder utdanning. Den offentlige skole sees på nærmest som en ruin fra en krigssone som skal forlates.
Programmet «Education in Two Worlds» ble vedtatt på landsmøtet i GOP, med klare konkrete punkter: Desentralisering, mer makt til foreldrene, minimalt felles kjernepensum, nesten ikke felles nasjonale standarder, lite testing, fritt fram for frie skoler, alt fra nabolagsskoler til religiøse privatskoler. Hjemmeundervisning får høy status, og ideologisk er Bibelen i sentrum. Trumps nye utdanningsminister, Betty DeVoss mener ideene om «Intelligent design» (bibelsk kreasjonsteori) må inn i naturfagsundervisningen.
Den islamske Gülenbevegelsen og kristenfundamentalistene har mye til felles. De har hver sin hellige skrift, noe som gir dem et fokusert grunnlag for sine ideologiske bestrebelser. Begge har de skjønt at skal man erobre et samfunn, må man ha hånd om barnas opplæring. I USA har Gülen-bevegelsen fått solid fotfeste. Over 140 charterskoler, privatskoler med offentlig økonomisk støtte, er gülenskoler.
Av de 623 000 norske grunnskoleelever er bare cirka 200 hjemmeunderviste, og kun cirka 3000 av elevene i 75 kristne, frie grunnskoler kan sies å være kristenkonservative. Likevel blir det snakket om et kristenkonservativt parallellsamfunn i Norge. Det er til nå ingen muslimske friskoler, men mye tyder på at to montessoriskoler er gülenskoler.
Et vakuum kan fylles fort. Dette kan være urovekkende, spesielt når man ikke har kontroll over dets størrelse, hvordan det fylles og innholdet.
Christian W. Beck er pedagog.