---
Bitcoin
En digital valuta som ble beskrevet for første gang i 2008, midt under finanskrisen. I 2009 kom programvaren som gjorde det mulig å betale med bitcoin.
---
I en interessant kronikk med mange gode poenger drøfter historiker Eivind Thomassen bitcoins fremtid i lys av fortidens lærepenger. Likevel er det et par mangler. Han argumenterer med at sentraliserte finansinstitusjoner vil vokse frem oppå bitcoin og på den måten undergrave det Thomassen identifiserer som bitcoin-tilhengeres mål: null-inflasjon og maktfrarøvelse fra bankene. Videre konkluderer han med at «Problemet med bitcoin er at utviklerne har forsøkt å konstruere fremtidens penger på eldgamle forestillinger».
Thomassen har rett i at i at sentraliserte finansinstitusjoner kan bygge på bitcoin, men mangler en drøftelse av hva som kommer i tillegg. Han har også en for snever forståelse av hva som er målet med bitcoin etter min mening.
Disse svakhetene er ikke overraskende. Mange samfunnsvitere som analyserer bitcoin bommer mer enn Thomassen. Grunnen er at bitcoin er to ting på én gang: En monetær enhet og et nettverk – en valuta og finansiell infrastruktur. Ved å kun analysere bitcoin som monetær enhet mister man halvparten av et sammenvevd fenomen. For å forstå bitcoins fremtid må man trekke på lærepenger fra både fortid og nåtid.
Bitcoins monetære forankring er, som Thomasen poengterer, flere tusen år gammel. Menneskers evne til å benytte knappe objekter som skjell, store steiner og gull til å føre indirekte regnskap over hvem som har kjøpekraft – hvem som har penger – er genetisk innprentet i oss.
Ved å kun analysere bitcoin som monetær enhet mister man halvparten av et sammenvevd fenomen.
I stabile samfunn sluttet man å bruke knappe objekter til å føre regnskap. Man gikk i stedet over til sentraliserte systemer med regnskapsførere som holdt oppsyn med hvem som hadde penger eller ikke. Slike systemer var tillitsbaserte og gjorde det mulig å benytte ulike former for gjeld som penger. Pengesystemet Norge er et eksempel på et slikt system, hvor bankers gjeld – befolkningens innskudd – benyttes som penger.
Utfordringen for tillitsbaserte systemer er at tilliten kan forsvinne. Når det skjer, må samfunnets penger på nytt knyttes til knappe objekter. Mangel på tillit er grunnen til at myndigheter opp gjennom historien har knyttet valutaer til gull, sølv og i senere tid dollar.
Bitcoin er designet som et regnskap uten mellommenn – et regnskap uten tillit til regnskapsførere. For at et regnskap uten sentralisert tillit skal fungere må det knyttes til et knapt objekt. Det er grunnen til at antallet bitcoin er begrenset. For hvilken bitcoin-variant ville du investert i? Den hvor det totale antallet var gitt eller den hvor antallet stadig økte?
Fortiden kan fortelle oss mye om bitcoins fremtid som valuta, men man må se til nåtiden og utviklingen av internett for å forstå bitcoins fremtid som nettverk. Internett startet som en obskur greie for de spesielt interesserte. Det tok ikke lang tid før kriminelle var blant dem. Kritikere påpekte villig dette. Videre gjorde de et stort nummer ut av at det ikke var noe å gjøre på nettet, at eksisterende løsninger som telefon radio og tv fungerte bedre, og at nettet ville bryte sammen om det skulle bli populært og få mange brukere.
Det kritikerne, ofte samfunnsvitere, ikke forsto, var det revolusjonerende potensialet som lå i et åpent og generelt nettverk for informasjonsutveksling. Eksisterende løsninger som telefon, radio og tv var spesialiserte og lukkede. Telefonsystemet var optimalisert for overføring av tale, radiosystemet for lyd og tv-systemet for bilde. Systemene var lukket – man måtte spørre om lov for å utvikle nye tjenester.
Internett på sin side var generelt og åpent. Alt man kunne gjøre med de gamle systemene kunne også gjøres på internett – etter hvert. Forskjellen var at man i tillegg kunne mye mer og det uten å spørre om lov. Denne åpenheten gjorde internettet ekstremt tilpasningsdyktig og fleksibelt. Resultatet ser vi ved at internett i dag fungerer som en universell infrastruktur for digital informasjonsutveksling.
Vi ser samtidig at lukkede og spesialiserte systemer er blitt bygget oppå internett. Det ville allikevel være en feilslutning å konkludere med at visjonen om åpenhet og desentralisering feilet. For ved siden av de lukkede og sentraliserte systemene finnes det et mylder av åpne og desentraliserte tjenester. Tjenester som brukes av millioner av mennesker verden over hver eneste dag. De åpne og lukkede løsningene lever side ved side på det samme nettet fordi internett åpner nye dører uten å lukke gamle.
Denne lærepengen er viktig å ta med seg når man skal forstå bitcoins fremtid som nettverk. Internett skapte et generelt og åpent nettverk for informasjonsutveksling. Med bitcoin har det blitt skapt et generelt og åpent nettverk for verdiutveksling. Alt man gjør med dagens spesialiserte og lukkede finanssystemer kan også gjøres med bitcoin – ikke med én gang, men i løpet av noen år.
Vi vil se store finansielle institusjoner som bruker bitcoin-nettverket som infrastruktur. Noen vil også tilby finansielle tjenester knyttet til bitcoin som valuta. Denne utviklingen betyr allikevel ikke at målet om åpenhet og desentralisering feilet. For ved siden av de store finansinstitusjonene vil det finnes et mylder av åpne og desentraliserte tjenester. Tjenester som vil benyttes av millioner av mennesker verden over hver eneste dag. Dette vil være mulig fordi bitcoin åpner nye dører uten å lukke gamle.
Torbjørn Bull Jenssen er seniorøkonom i Menon Economics. Utdannet samfunnsøkonom og har skrevet artikkelen om Bitcoin i Store norske leksikon.