I science fiction-filmer blir kunstig intelligens fremstilt som personlige assistenter for oss mennesker. De er assistenter som kan vaske, lage mat og kjøre oss rundt. Slik er ikke kunstig intelligens. Det er like misvisende som å kalle en bil for metallhest, eller internett for et elektronisk leksikon. Kunstig intelligens er mye mer enn en robotassistent, og mye nærmere enn du tror.
Singulariteten er et tenkt fremtidsscenario kanskje i år 2040, hvor kunstig intelligens har overgått vår menneskelige intelligens. Vi trenger ikke vente så lenge. Kunstig intelligens er her allerede i dag, og den utklasser allerede oss mennesker på mange områder.
Kunstig intelligens har det siste året demonstrert sin styrke gang på gang, og spesielt en teknikk kalt Deep Learning frontet av IT-giganter som Google og IBM. For et knapt år siden vant kunstig intelligens det enormt vanskelige spillet Go mot en av verdens beste spillere. Da gikk det et gisp gjennom forskningsverdenen. Det umulige var mulig. Siden den gang har vi sett revolusjonerende forskningsresultater igjen og igjen, med varianter av de samme teknikkene.
Kunstig intelligens er mye nærmere enn du tror.
Det er nesten ikke til å tro hva som allerede er mulig. Kunstig intelligens mates med data og trenes opp til å bli bedre enn mennesker, overalt. Kunstig intelligens stiller enkelte diagnoser, lager kunst, komponerer musikk, illustrerer tekst, og er klar for å gjøre hver og en av oss overflødige. Her befinner forskningsfronten seg, og den flyttes med fart uten sammenligning.
Kunstig intelligens er ikke politisk, etisk eller eksistensielt, skrev Lena Lindgren i Morgenbladet sist fredag. Kunstig intelligens er et verktøy. Det er et enormt kraftig verktøy, og antageligvis det kraftigste vi kommer til å oppleve, men ikke desto mindre et verktøy. Røntgenapparatet førte til en radikal forbedring av legenes diagnosemuligheter. Det var et verktøy som gjorde det enklere for legene å diagnostisere. Slik er også kunstig intelligens, men på langt nær forbeholdt medisin.
Kunstig intelligens har allerede konsekvenser i dag. Vi ble i 2016 kjent med såkalte clickbait-artikler og falske nyheter. Artikler hvor nyheten er falsk, og når en slik artikkel blir delt, oppdages den av flere, og den falske nyheten havner inn i en selvrealiserende spiral hvor hver ny deling forsterker dens legitimitet. De sosiale mediene bruker litt hemmelige varianter av maskinlæring og kunstig intelligens til å forstå hva du liker både av reklame og innhold. Vi havner i en filterboble, som selvsagt kan ha politiske konsekvenser. Hvorfor vant egentlig Trump valget?
Kunstig intelligens er et verktøy med et enormt potensialet. Vi bestemmer hvordan det skal brukes, og selvsagt får det konsekvenser utenfor teknologiens verden.
Morten Goodwin er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder.