Død over matpakka. Nå!

Arnt Steffensen, leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta, forsvarer 18. august matpakka fra mitt inkvisitoriske angrep. Er det noen vi må ha på laget i kampen for en bedre mathverdag for ansatte og elever, er det Delta og deres 76 000 medlemmer. Særlig dem som jobber i storkjøkken.

Jeg vet at jeg er motstander av den mest sentrale verdi i norsk kultur rett før valget. Jeg mobber både form og innhold. Som fiende av den norske kulturen har jeg brukt humor for å ikke bli rammet av terror. Men det er vanskelig. Jeg får ofte spørsmål «om jeg mener alt jeg skriver?» Ja. Det gjør jeg.

Heldigvis støtter Steffensen det han «oppfatter som Døvings hovedbudskap, innføring av et offentlig skolemåltid. Det vil føre til bedre konsentrasjon, bedre matkultur og sosial utjamning. Det vil også gjøre gode ting for fremtidens folkehelse, dersom de unge tilegner seg bedre kostvaner.»

Men i mellomtiden ber han oss om å være «tålmodige», og sier at matpakka «kan» være god. En løsning for den slappe agurken er å ha den á part, kutte den opp rett før den skal inntas. Støttes! En matpakke kan være veldig god.

Men heri ligger matpakkas problem. Den hadde helt fra første stund problemet at den ikke ble spist: «Hva skal man gjøre når matpakken kommer halvspist hjem igjen», skrev Henriette Schønberg Erken allerede samme år (1936) som matpakken ble oppfunnet. Hun foreslo pynt! Siden har generasjon etter generasjon mødre, helsedirektorater og opplysningskontorer anbefalt samme strategi: Kreativitet og estetikk. Men det hjelper ikke. Det burde ikke være sånn, men det er sånn. Og sånn kommer det til å bli. Som forsker er jeg forpliktet til å forholde meg til det deskriptive.

Bare i år har jeg sett nesten tjue ulike tips til foreldre, av varianten «Sommerferien er på hell, og hverdagen står for tur». «Mangler du inspirasjon til gode matpakker?» Vi har ikke tid til å vente på at «bør» forvandles til «er». Man kan be folk slutte å røyke eller man kan innføre en røykelov. Det ene virker.

Steffensen skriver også at det er «kuriøst» å gi matpakka skylden for at hotell- og restaurantnæringen sliter. Jeg har ikke gode data, annet enn komparative observasjoner fra restaurantbransjen i Sverige og eller i Europa, og gode kunnskaper om norske matvaner og -regler. Jeg antar en sannsynlig årsakssammenheng mellom matpakka og lavt belegg på norske restauranter, men det er bare en kvalifisert gjetning.

Jeg utfordrer Steffensen herved til å finne data og være med på en analyse av dem for å eventuelt falsifisere hypotesen. Jeg vedder en middag hos Maemo på at jeg har rett. Og skal spise kneipp med margarin og salami hvis jeg tar feil.

Runar Døving, på vegne av norsk matkultur.

Runar Døving

Sosialantropolog med mat som et av sine spesialfelt