Læreplanen som brukes i dagens undervisning, ble formet i en tid da svært få barn hadde egen mobiltelefon, og ingen hadde hørt om Ipad. I dag har de aller fleste barn i alderen 9–16 år tilgang til mobil, og tid brukt på sosiale medier øker med alderen, ifølge Medietilsynet. Sosiale medier legger til rette for, og bygger opp under bildekommunikasjon. For den som sender eller mottar, er det ikke lenger bare snakk om å se et bilde, men å forstå bildet som en kommunikasjon.
I vinter pågikk det en stormende debatt om klassisk litteraturforståelse, og det å lære elevene å forstå og bruke tekst ut fra den samtiden de er en del av. Hverdagen deres handler ikke om litteratur i bokform, men om blogger, sosiale medier og interaktive oppslagsverk. I de visuelle fagene ser vi en tilsvarende avstand mellom den klassiske fagforståelsen og det reelle kompetansebehovet lærere møter hos elevene i klasserommet. Hvordan vi bruker og omgir oss med bilder har snudd helt rundt på hva vi trenger å mestre. Dagens læreplaner fra 2006 er ikke i nærheten av å berøre denne virkeligheten.
Der vi før sto foran speilet og prøvde oss frem, syngende med en hårbørste, har vi nå mobilen med Musica.ly, Instagram, Snapchat og Facebook. «Det var så fint når det var inne i hodet mitt», sa Ole Brumm. Når unge i dag utforsker sitt eget uttrykk, har de potensielt hele verden som tilskuer på den andre siden av skjermen.
Den bilderike verdenen som omgir unge i dag, er massiv og ekstremt krevende. De senere års inntog av digitale medier har ført med seg en helt ny bruk og betydning av visuell kommunikasjon. Flere omtaler dette som en visuell vending i samfunnet. Den er i et større omfang enn noen gang, og kommunikasjonsformen er ulik det vi kjenner fra før.
Både som ung og voksen trenger vi en bevissthet rundt hva vi sender ut, og å forstå at vi ikke sitter i et lukket rom og snakker. Å skape og avkode fotografier er i mange sammenhenger like viktig som å kunne skrive og lese på en slik måte at budskapet kommer gjennom.
Unge må lære å manøvrere i bildeytringene, symbolene og de visuelle signalene. De har gått fra å være tilskuere til å bli aktive deltagere og produsenter. De må kunne tolke, mestre, og selv fortelle gjennom bilder. Som voksne rollemodeller og veivisere er vi famlende. Vi har ikke erfaring med dette fra før. Hvordan kommuniserer vi for eksempel kjønn og roller gjennom bilder? Hva sier vi til omgivelsene når vi på ramme alvor legger ut bilder med Snapchat-filtre som fjerner rynkene våre og gjør ansiktet smalere?
Som voksne rollemodeller og veivisere er vi famlende.
Visuelt vokabular er en nødvendig kompetanse i skolen. Opprinnelig kom fagene sløyd og håndarbeid inn i skolen fordi dette var noe vi trengte. I dag gjelder det samme for bildekompetanse, som noe vi må forholde oss til, bruke og forstå. Vi trenger lærere som forstår hva fotografi er for unge i dag. De må forstå hvor sentralt det er i deres virkelighet, en virkelighet der det å ha et godt liv ikke bare handler om hjem, skole og fritid, men også det som skjer i en digital, sosial verden.
Det holder ikke lenger at unge lærere fortolker et klassisk bilde. De trenger kompetanse i å fortolke bildene de kommuniserer med og i å fortolke hva de selv kommuniserer til omverdenen. Dette handler ikke bare om å beskytte mot overgrep og seksualisering, selv om dette også er viktig. Det handler dypest sett om å gi barn redskaper til å kommunisere i den verden de skal bevege seg i.
Bilder er både en direkte og intuitiv representasjon av virkeligheten, det er et komplekst språk. Vi trenger en større bevissthet om bilder i skolen, og rundt rollen vi har som bildesendere og bildemottagere. Skolen må styrke barn og unge i evnen til å kommunisere visuelt i deres sosiale hverdag. En ny læreplan skal etter planen innføres fra høsten 2019. Den må ta ansvar for den visuelle dannelsen.
Hilde Honerud er billedkunstner, Ingrid Holmboe Høibo er høgskolelektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Estetiske fag.