Judith Duportail fikk tilsendt 800 sider med personlig informasjon basert på hennes 1700 meldinger i appen, slik som arbeid, bilder, musikkpreferanser. Saken ble omtalt i The Guardian den 26. september. Tinder vet mer om henne enn hun selv gjør, basert på hennes adferd i appen har de data om hvilken hårfarge hun foretrekker, og de kan gjøre antakelser på hennes håp og redsler i kjærlighetslivet. Denne informasjonen, såkalt sekundær, implisitt informasjon er data vi gir fra oss uten å tenke over det. Det var først da dataene ble fysisk synlige, i form av en liste med all informasjon Tinder hadde, at Duportail fikk kjenne det på kroppen.
I dagens digitale samfunn stilles det krav til en ny type leseferdighet.
Det er interessant at Duportail ble overrasket. Hun hadde tross alt gitt Tinder disse tillatelsene. Ved å godta betingelsene gir vi bedriften bak appen full tilgang til eksplisitt informasjon som alder, bilder og arbeidssted, men også full tillatelse til å gjøre antakelser om oss basert på adferden vår på appen, som våre preferanser på alder og hvilke ord vi helst bruker når vi introduserer oss selv.
EU-loven GDPR (General Data Protection Regulation) trer i kraft i mai 2018. Den vil sørge for at det stilles høyere krav til hvordan bedrifter og organisasjoner behandler personlige data. I henhold til loven vil tekster som forklarer hva vi godtar når vi bruker en app, måtte beskrive i klartekst hva vi godtar, og vi vil ha rett til å kreve at alle data om oss blir slettet for godt. Loven skal styrke eksisterende personvern og begrense bedrifters mulighet til å samle inn data om oss som ikke er av relevans for selskapet. Hvis en virksomhet ikke følger retningslinjene, risikerer den bøter på 4 prosent av den årlige omsetningen. Loven er utarbeidet av idealister med gode intensjoner, men en gigant som Google vet foreløpig ikke hvordan de skal kunne overholde GDPR.
På hvilken måte skulle en lov kunne endre atferden vår på individuelt nivå? Problemet er at folk sannsynligvis vil fortsette som før, og av ren automatikk trykke «godta» på betingelser og vilkår satt av digitale tjenester som fyller en funksjon. De fleste av oss leser ikke gjennom slike lange tekster når vi laster ned en ny app. Samtidig er det samtaleapper med sterkere personvern og databeskyttelse, slik som Whatsapp, Telegram og Signal, som øker mest i nedlastning. I takt med at bedrifter bruker den personlige informasjonen vår kommersielt, søker vi altså tilflukt i lukkede samtalegrupper hvor vi kan sette tydelige regler for hvilken informasjon som skal deles og hvordan.
Da trykkpressen først ble introdusert på 1400-tallet, ble det i begynnelsen trykket opp store volum med plagiering og feilaktig informasjon, og det tok lang tid før distribusjonen ble regulert. I dette virvaret ble leseferdighet et avgjørende krav for enhver aktiv samfunnsborger.
I dagens digitale samfunn stilles det krav til en ny type leseferdighet. Det innebærer at vi må trenes opp til å forstå omfanget av informasjon vi legger igjen overalt. Vi må forstå nøyaktig hva det innebærer når noen «behandler data», hvilke konklusjoner en bedrift faktisk kan trekke av mine personlige data og hvilke konsekvenser det har når vi samtykker.
Det digitale paradigmet totalforandrer kommunikasjon slik trykkpressen gjorde det for 600 år siden. Hvor vi ender opp, er fremdeles i det blå. GDPR-loven er et skritt i riktig retning, og vil forhåpentligvis gi ringvirkninger. I beste fall er den begynnelsen på en massiv folkeopplysning, som vi trenger for å opprettholde demokratiet i det digitale samfunnet.