Hvor dumt kan «Etikeren» svare?

Sist ukes svar fra Trond Berg Eriksen forteller et par interessante ting. Det forteller blant annet at han ikke har opplevd tafsing som noe problem for egen del. Det er vi mange godt voksne menn i akademia som ikke har. Men vi er ikke alle like skråsikre på at våre erfaringer er eneste norm.

Det forteller også at Berg Eriksen ikke synes tafsing er noe problem å ta opp. Her må en annen eldre mannlig kollega bare ta dissens. Til Berg Eriksens retoriske spørsmål om hva i all verden den bekymrede (og ledelsen) har å gjøre med eventuell tafsing, kan jeg bare svare slik: Nei, hva i all verden angår det meg, hvordan kvinnelige studenter og kolleger har det på arbeidsplassen min? Eller for å bruke et språk Berg Eriksen kanskje kan forstå: «Er jeg min brors vokter?» Det kan være bryet verdt å tenke over hvem som sier det, og når.

Det tredje Berg Eriksens svar forteller, det er at han ser ned på sine lesere og ikke tar deres spørsmål alvorlig. Innsenderen spør om han bør gjøre noe. Berg Eriksen presterer så å klandre innsenderen for ikke å ha forstått at moral handler om det man burde ha gjort … Men da burde han altså selv ha lest spørsmålet.

Til slutt er jeg faktisk helt enig med Berg Eriksen i at de ti bud ikke blir avleggs med det første. Men kanskje andre er blitt det?