---
Fakta
For to år siden mottok hun en melding fra mobilen tidligere statssekretær Morten Søberg. Der sto det: «Vi har lyst på fitta di». Flere kjente Sp-profiler, blant andre Ola Borten Moe, var på hyttetur i Sverige da meldingen ble sendt. Ingen erkjenner å ha sendt meldingen.
---
– For to år siden mottok du en melding fra en tidligere Senterparti-topp der det sto «Vi har lyst på fitta di». Så varslet du partiledelsen. Hvordan ble varselet håndtert den gangen?
– Trygve ringte rundt for å høre hva som hadde skjedd, uten hell. Han meldte til meg at han hadde prøvd, men ikke kommet noen vei.
– Hva var din reaksjon på partiets håndtering?
– Jeg hadde jo ikke så mye annet å gjøre enn å godta det. Men jeg var ikke fornøyd.
– Det var ikke du som tipset Nationen om saken. Hvorfor har du ikke gått ut i offentligheten med dette?
– Jeg hadde så mange drittsaker på slutten av min tid som partileder, så jeg orket ikke tanken på alle oppslagene det ville medført å gå ut med det. Det er jo heller ingen gunstig sak for partiet. Men jeg vil oppfordre flere til å gå offentlig med lignende saker dersom de ikke kommer noen vei internt.
– Meldingen er åpenbart ganske grov, og over grensen. Men er det seksuell trakassering, eller bare en slibrig melding?
– Det er et akademisk spørsmål. For meg var det i alle fall ubehagelig og absolutt krenkende. Jeg opplevde det vel egentlig som en melding som sa: «Du er bare en dritt.» Så får man kalle det hva man vil.
– Er dette et resultat av alkohol og såkalt «jazzing med gutta», eller tror du det ligger mer bevisste hensikter bak?
– Det har jeg ingen formening om. Jeg aner ikke bakgrunnen for meldingen eller hva situasjonen var, bortsett fra at det nok var alkohol involvert.
– Tror du bare han som sendte meldingen, vet hvem som sendte den, eller verner de som var på hytteturen om hverandre?
– Det er umulig for meg å vite det. Men det første ordet i meldingen er «vi», og ikke «jeg». Det er ti stykker som ikke husker noe, og man kan stille spørsmål ved hvorfor hukommelsen plutselig er blank. Men jeg kan ikke se inn i hodene til folk.
– Det er da litt rart om noen sender en sånn melding fra en annen sin telefon uten at noen legger merke til det?
– Ja. Det er jo det.
– Du og partiledelsen har etterlyst at den som sendte meldingen står frem. Hva skal det være godt for?
– Først og fremst vil man da få saken ut av verden. Og så lenge man ikke vet hvem som sendte den, faller mistanken på alle som var på hytteturen. Det er ikke noe kjekt for dem som ikke har gjort det. Det er noe mellommenneskelig ved å stå frem, i alle fall til generalsekretæren. Også får det være opp til han hva neste skritt er.
– Burde avsenderen miste sine verv i partiet?
– Det er ikke opp til meg. Vi har etiske retningslinjer som sier noe om hvordan man skal håndtere slike saker. Den er tydelig på at den som bryter disse, skal få en kraftig reaksjon.
– Men de retningslinjene er for seksuell trakassering?
– Ja ja, men de fleste jeg har snakket med, anser det som det. Så får det bli opp til sentralstyret hva reaksjonen blir.
– Nå som det er gått to år, hva føler du om selve meldingen og partiets håndtering av saken?
– Nå har vi fått en helt annen måte å håndtere slik saker på. Jeg har full tillit til at ting blir håndtert korrekt.
– Er du sint?
– Nei, det er jeg ikke. Jeg kom egentlig frem til at jeg ikke skulle gå ut i mediene da Nationen ringte før påske. Men så tenkte jeg på det en stund, og fant ut at jeg burde uttale meg. Om jeg ikke hadde gjort det, kunne folk trodd at jeg mente det var ok og at jeg ikke brydde meg.