Det var ikke den beske morgenkaffen, men en forfriskende fredagspils jeg satte i vrangstrupen da jeg leste kronikken skrevet av fagfelle William Helland Hansen i Harvest/Morgenbladet fredag 8. februar. Den høyt respekterte og internasjonalt anerkjente petroleumsgeologiprofessoren ved Universitetet i Bergen påstår at det er uetisk å forske på petroleumsleting, og at han derfor vil slutte med det. Det som endelig skulle bli en rolig helg, endte opp med en innbitt ukeslutt med mye hamring på tastaturet. Etter litt verbal filtrering og kanskje litt selvransakelse, er resultatet denne kronikken, hvor jeg belyser noen andre perspektiver og nyanser som demonstrerer at det ikke nødvendigvis er uetisk hverken å forske på eller drive med olje og gass leting utenfor kysten vår. Jeg skal liste opp fire begrunnelser, muligens i økende grad av betydning:
Det som endelig skulle bli en rolig helg, endte opp med en innbitt ukeslutt med mye hamring på tastaturet
1. Energisikkerhetsperspektivet: Vi er i en overgangsfase, hvor fornybar energi gradvis vil overta fossil energi sitt hegemoni i den globale energimiksen. Ingen vet helt hvor raskt denne overgangen vil skje, om det vil ta 5–10 år, 20–30 år, eller enda lenger? Verden forbruker i dag rekordhøye 100 millioner fat olje per dag, og forbruket vil ifølge IEA fortsatt øke et par tiår til, uavhengig av hva Norge bidrar med eller ikke på tilbudssiden. Men faktum er at verden ikke siden 2. verdenskrig har funnet så lite olje i årsgjennomsnitt som de siste par årene. En potensiell knapphet i oljemarkedet om noen få år, dersom fornybar ikke greier å fylle gapet, kan ha drastiske geopolitiske konsekvenser som mediene dessverre ikke snakker så mye om. Selv med bærekraftig utvikling-scenarioet (SDS) til IEA (minst 50 prosent sannsynlig at vi vil nå togradersmålet), vil estimert oljeforbruk i 2040 (over 70 millioner fat per dag) være mer enn dobbelt så høyt som hva som forventes å bli produsert i 2040 fra eksisterende felt i dag (30-35 millioner fat per dag). Forholdsvis skitten olje fra oljeskifer og tjæresand i USA og andre land vil trolig kunne dekke noe av gapet, men IEA har presisert at norsk olje og gass vil være viktig for å opprettholde energisikkerhet i Europa de neste tiårene. Spesielt er norsk gass viktig som motvekt til Russisk dominans i det Europeiske gassmarkedet. Norsk oljeproduksjon har imidlertid falt drastisk siden 2001, mens gassproduksjonen har flatet ut de siste årene. Totalproduksjonen ventes å øke noe de kommende årene, mye takket være produksjon av Castberg, Grieg og Sverdrup funnene, men gjør vi ikke nye betydelige funn vil totalproduksjonen på nytt falle drastisk allerede fra 2025, ifølge Oljedirektoratet.
2. Digitaliseringsperspektivet: Helland-Hansen påstår at leteforskningen bidrar til den verdiskapningen på norsk sokkel som ligger lengst frem i tid, og at de klimamålene vi som nasjon har satt oss, ikke er forenlig med denne forskningen. Dette utsagnet beror på tidsperspektivene til dagens silobaserte arbeidsflyt og tidkrevende lete-prosess. Men det skjer for tiden en rivende utvikling innen digital teknologi, som har potensial til å revolusjonere tidsrammen fra leting til produksjon, som kan kutte tiden fra flere år til få år, ja i enkelte tilfeller nær eksisterende infrastruktur kanskje ned til måneder. Mye av fremtidig leteforskning vil nettopp dreie seg om å effektivisere arbeidsflyt og bedre integrere ulike typer data i digitale skyløsninger ved bruk av maskinlæring og kunstig intelligens for å gjøre bedre beslutninger, og skape verdier raskere. Den digitale effektiviseringen vil også gjøre leteprosessen mer robust mot økonomisk risiko og usikkerhet i langsiktig oljeprisutvikling, som har vært et argument mot fortsatt leting på norsk sokkel.
3. Teknologioverføringsperspektivet: Mye av forskningen som vil være nyttig innen leting, vil også være nyttig innen produksjon. Det gjelder både geologisk forståelse og geofysiske metoder. Det blir derfor litt kunstig slik William Helland-Hansen gjør det ved å skille mellom forskning på leteteknologi og teknologi som er nyttig for økt produksjon. Videre, vil mye av forskningen på geologi og geofysikk som er relevant for olje og gass leting også være veldig relevant innenfor andre fagfelt, som karakterisering og monitorering av geotermale reservoar. Geofysisk forskning som er blitt gjort med tanke på oljeleting, blir allerede i dag benyttet for å bedre forståelsen av geotermale kilder. Leting etter vann blir også stadig viktigere i mange deler av verden, og domene-kunnskap fra petroleumsleting vil her være helt essensielt.
4. Springbrettperspektivet: Til slutt vil jeg nevne det kanskje viktigste perspektivet med norske petroleumsressurser i fremtiden, som Helland-Hansen nonchalant hopper bukk over i sine etiske tautrekkinger. Norsk gass er ikke bare være en viktig substitutt til kullenergi i Europa, men kan også være viktig i produksjon av rent hydrogen som vil bli en betydelig energibærer de neste tiårene. På Tjeldbergodden har Reinertsen New Energy sammen med Gassnova satt i gang en pilot for å produsere rent hydrogen fra naturgass med ny membranteknologi utviklet i samarbeid med Sintef, hvor CO2 blir skilt ut i prosessen. Denne membranteknologien har potensiale til å gjøre gassforbruket mye renere rundt om i Europa i nær fremtid. Ifølge studier ved Swansea University (Science Daily, 11/6-2018) kan hydrogen erstatte 30 prosent av gassforbruket i Storbritannia på eksisterende ovner. Dette er bare ett eksempel på at norsk gass har en viktig rolle som springbrett inn i en fornybar fremtid.
Til slutt vil jeg si meg helt enig med professor William Helland-Hansen at vi må ta inn over oss klimarisikoen og de kravene som Parisavtalen innebærer. Men gitt det samfunnet vi lever i, vil det være mot sin hensikt å kutte ut forskning på petroleumsleting. Det er hverken oljeselskapene eller oljeforskerne som har det overordnede ansvaret for å tilpasse seg kravene i Parisavtalen. Det er alle som lever i vårt samfunn som må redusere vårt forbruk og avhengighet av olje. Vi kan ikke lenger ha to biler i hver familie, kjøre SUV til hytta annenhver helg og fly til Syden opp til flere ganger i året. Her må politikerne sette føringen, ikke oljeforskerne. Det er samfunnet som må gjøre leteforskeren overflødig gjennom måten vi lever på. Denne gedigne transformasjonen som samfunnet må gjennomgå kan bare skje dersom vi innser at olje og gass teknologi er en del av løsningen, ikke en del av problemet. Vi snakker om en oljesmurt overgangsfase til ei fornybar tid. Og mens vi venter på morgendagen, nyt fredagspilsen med god samvittighet!
Per Avseth
Prof. 2 i Geofysikk ved Institutt for Geovitenskap og Petroleum, NTNU, CTO, Dig Science, Oslo