I Morgenbladet 27. juni skriver NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen at Etter- og videreutdanningsutvalgets forslag om utvidede muligheter for deltagerbetaling i utdanning «truer gratisprinsippet» og «åpner en låvedør for skolepenger». Han skriver videre at «dette blir som å innføre en bomring for kunnskap» og avslutter med en oppfordring om ikke å la «din fremtid i kunnskapssamfunnet bli satt ut på anbud».
Det er lett å være enig i at utvidede muligheter for deltagerbetaling reiser krevende problemstillinger som bør behandles grundig, men det får jo være grenser for å male fanden på veggen. La meg først forklare kort hva det er vi foreslår:
Vi foreslår ingen endringer for bruken av skolepenger i ordinære studier. Derimot foreslår vi at det skal være mulig å gjenbruke innhold fra det ordinære tilbudet i et betalingstilbud tilrettelagt for folk i jobb. Vi foreslår altså at det er tilretteleggingen for folk i jobb som utløser muligheten for betaling, og ikke at innholdet er annerledes enn det ordinære tilbudet, som er regelen i dag. Det betyr ikke at man kan «tilrettelegge» alt tilbudet – og så bare ta betalt fra alle. Det ligger i sakens natur at om det skal være mulig å benytte innhold fra det ordinære tilbudet, i en tilrettelagt form for folk i jobb, må det faktisk finnes et ordinært tilbud.
Vi foreslår også at det skal være mulig å ta betalt av studenter som tar emner på nivåer de allerede har en grad.
Vi foreslår også at det skal være mulig å ta betalt av studenter som tar emner på nivåer de allerede har en grad, og at det skal være mulig for tilbyderne å selge det vi kaller «kompetanseavtaler» – en kombinasjon av kompetanseveiledning og skreddersydd opplæringstilbud der også deler av det ordinære tilbudet kan benyttes. Disse to siste forslagene reiser en del spørsmål: Hvor mange betalingsstudenter skal tas inn? Vil disse fortrenge ordinære studenter? Utvalget mener at det nøye må vurderes hvilke begrensninger som skal følge disse forslagene, nettopp for å sikre at de nye unntakene ikke blir noen betalingsvei inn på populære gradsstudier.
Vi tror det trengs økt satsing på livslang læring og mener UH-sektoren bør spille en viktig rolle i dette. For å få til det, uten å omprioritere ressurser som i dag brukes til ordinær gratis utdanning, tror vi det er behov for økt bruk av deltagerbetaling i tillegg til økt offentlig finansiering. I fremtiden ser vi derfor for oss at UH-sektoren har et stort og omfattende gratis utdanningstilbud – akkurat som i dag – og i tillegg et arbeidslivsrettet tilbud med innhold og organisering som gjør det egnet for kunnskapspåfyll for folk i jobb. Og det er kun dette siste vi ser for oss at skal være delvis finansiert ved deltagerbetaling.
Simen Markussen