Nå når ex.phil. har gått fra å være en idéhistorisk fremstilling av filosofien til å bli en tematisk gjennomgang av filosofiske problemstillinger er det ikke lenger mulig å bruke argumentet om at historien har vært preget av hvite menn til å forsvare pensumlitteraturen ex.phil. tilbyr.
Ex.phil. på NTNU har, med pensumboka Det tenkende mennesket, vært en idéhistorisk gjennomgang av sentrale filosofer fra antikken til i dag. Det vanligste argumentet for å beholde et mannstungt pensum har vært at det reflekterer en riktig fremstilling av filosofiens utvikling, og det ser ut til å være essensen i argumentasjonen til de som forsvarer pensum slik det er nå. Derfor blir disse personene forsvarere av innholdet i den nye pensumboka i emnet, Tanke og handling, som er blitt kritisert for å ha fordelingen 66 menn mot 3 kvinner.
Men ex.phil. på NTNU inneholder ikke lenger idéhistorie. Ikke i noen av emnebeskrivelsene i de fem nye ex.phil.-variantene står det at studentene skal lære om filosofi- og vitenskapshistorie. Tanke og handling er derfor, i motsetning til Det tenkende mennesket heller ikke idéhistorisk bygd opp. I en idéhistorisk fremstilling vil en mangel på kvinner på pensum kunne forsvares ved at det i løpet av over 2000 år med filosofisk aktivitet har vært flest menn som har hatt tilgang på filosofien. Men når gjennomgangen er tematisk er ikke det at menn historisk sett har hatt påvirkning på diskusjonen lenger et argument.
Det uttalte målet med ex.phil. er ikke, på tross av hva noen måtte mene, å lære et tverrsnitt av 2750 år med filosofihistorie. Alle temaene som diskuteres i emnet har vært diskutert i faget også de siste 70 årene, og med betraktelig høyere kvinneandel. Aristoteles og Immanuel Kant er selvfølgelig betydningsfulle også i dagens diskusjoner. Men en tematisk gjennomgang av de diskusjonene burde også inneholde bidragene til Christine Korsgaard og Martha Nussbaum.
Noen hevder at å øke kvinneandelen blir å påføre faget en «fremmed standard» utenfra for hvem som er relevante å nevne. Snarere mener vi at den systematiske utelatelsen av kvinnelige tenkere ikke ivaretar kravet om relevans. Når studentene blir bedt om å diskutere totalitarisme, skjer det med bakgrunn i Platon og Karl Popper. Her er den filosofen, blant annet kjent for boken The Origins of Totalitarianism, – Hannah Arendt – utelatt til fordel for en som først og fremst er kjent for tilskuddet til vitenskapsteori. Hadde det vært argumentene til filosofene som hadde stått i sentrum ville det vært et naturlig og nødvendig valg å trekke inn Arendt for å diskutere dette spørsmålet. Men hun refereres ikke til overhodet. Vi har hørt at pensumforfatterne jobber med å få Arendt med i 2. opplag av boken, men at hun ikke er med i første omgang illustrerer godt at relevans ikke nødvendigvis er nok, når det er snakk om kvinnelige filosofer.
Ingen taler for å fjerne viktige filosofer som Aristoteles, Kant og René Descartes fra pensum, og det er ingen som påstår at disse filosofene ikke har vært viktige for utviklingen av filosofiske teorier og argumenter. Det er heller fordelaktig at en tematisk tilnærming kan gjøre at disse filosofene blir forstått som aktuelle i dag, snarere enn som historiske figurer, ettersom mange også i dag bruker teoriene til Aristoteles og Kant for å argumentere. Slik kan filosofene som er en del av kanon trekkes inn i nåtidige debatter gjennom nålevende viktige tenkere. Her blir det vesentlig å trekke inn kvinnelige filosofer. Ikke fordi de er kvinner, men fordi de er betydningsfulle for nåtidig filosofisk aktivitet. Å trekke inn kvinner i pensum er ikke «historieforfalskning», slik noen hevder, siden pensum ikke primært skal formidle historie.
Vi er glade for å merke oss at pensumforfatterne er åpne for å skrive om boken. Og at denne i det minste kommer til å inneholde én kvinne ekstra. Men siden emnet ikke skal være idéhistorisk må vi lese utvalget av tenkere i Tanke og handling som et aktivt valg fra forfatterne, og håper at andre utgave – hvis NTNU bestemmer seg for å fortsette å bruke den – utgjør en markant forbedring når det gjelder kjønnsbalanse.
Frida Aune Borstad
Arild Julius Østrem