Oslo Arkitekturtriennale åpnet 26. september. Dens hovedtematikk «Degrowth» setter søkelys på klimaendringer som en av vår tids sentrale utfordringer. I møtet mellom norske arkitekter og internasjonale journalister på åpningsdagen ble rivning av Y-blokken trukket frem.
Hvorfor er Y-blokken relevant? Fordi en rivning berører to høyaktuelle problemstillinger lokalt og globalt: overforbruk av ressurser, og kulturell forflatning. En rivning av Y-blokken bidrar til begge deler og er dermed det motsatte av en bærekraftig «nedvekst».
«Nedvekst» kan leses med negativt innhold, men opprinnelsen er alt annet. Det franske «la décroissance» betegner tankesettet fra 1970-tallet, og begrepet refererer til en elv som går tilbake til normal flyt etter en katastrofal flom. Det handler altså om å gjenfinne en balanse.
Det etterlyses samfunnsøkonomiske modeller som er reelt bærekraftige, og det stilles spørsmål til om vår ressursbruk, vektlegging av økonomisk vekst og måten vi bygger på, er forenelig med dette.
Økonomisk vekst de siste 150 årene har gitt oss mange viktige goder. Verden er samtidig på feil kurs når det gjelder klimaendringer og ekstremvær som truer artsmangfold og verdensstabilitet. Økt økonomisk ulikhet og tap av kulturarv som følge av måten byer vokser og rurale strøk fraflyttes, er også en del av bildet.
Både politikere og arkitekter står overfor nye problemstillinger. Vi må lete etter konstruktive løsninger. En av de mest effektive løsningene på mindre ressursbruk, lavere C02-utslipp og tap av kulturarv er såkalt «regenerativ design», som vil si fornyet bruk av eksisterende bygninger.
Her har spørsmålet om Y-blokkens bevaring en enorm symbolverdi så vel som faktisk verdi. Hvorfor? Fordi det nye regjeringskvartalet er den norske stats viktigste byggeprosjekt kommende tiår, fordi utviklingen berører kunst og arkitektur av internasjonalt format, og fordi terrorhandlingen 22. juli 2011 danner bakteppet for utviklingen. Regjeringen signaliserer gjennom utviklingen hvilke verdier som vektlegges i kultur- og miljønasjonen Norge.
Det er lett å forstå at sikkerhet var i høysetet kort tid etter 22. juli 2011. Mye har imidlertid skjedd siden, og tilliten til en regjering som bygger av sikkerhets- og effektiviseringshensyn alene er lav.
Regjeringen har investert store summer i dagens departementskontorer. Mange av disse er velfungerende, og også viktige bygg historisk sett. Regjeringen kan nå være et forbilde rett og slett ved å vise mer nøysomhet, og verdsette bedre det bestående.
Det nye regjeringskvartalet møter behørig motstand fra Riksantikvaren, Byantikvaren og Plan- og bygningsetaten. I tillegg har en rekke tunge nasjonale og internasjonale aktører nylig gått sammen om et opprop for bevaring av Y-blokken.
Vi håper de ansvarlige politikerne lytter. Vi har mye å tape og lite å tjene på å rive Y-blokken. Dette er ikke det forbildet den norske stat nå bør tegne. Vår tid krever nye og bedre svar.