I sin kommentar i Morgenbladet 28. februar forsøker Gunnar C. Aakvaag å avvise debatten om den såkalte «avkoloniseringen» av akademia. Her finner han underlig nok grunn til å trekke inn en artikkel jeg skrev for noen år siden, «Aggressiv skyldfrihet. Hjernevask revisited». Den handler altså om tv-serien Hjernevask, og «avkoloniseringsdebatten» er ikke nevnt med et ord.
Grunnen til at han likevel trekker artikkelen min inn, er at den, ifølge Aakvaag, utgjør «en typisk standpunktteoretisk analyse», noe som enkelt sagt utgjør en form for relativisme, hvor kunnskap reduseres til kunnskapens opphav (for eksempel forskerens kjønn eller klassebakgrunn).
Jeg kjenner ikke til seriøse, norske forskere som står for et slikt standpunkt, og jeg har aldri tatt til orde for noe slikt selv. Tvert imot er det opplagt at nettopp kritisk forskning må hvile på et universalistisk begrep om sannhet. Hvis man skal påvise at et fjernsynsprogram, eller en forsker, fremstiller bestemte aspekter av virkeligheten på en skjev, partikularistisk måte, som kanskje tjener bestemte samfunnsinteresser, så må det skje ut ifra et universalistisk ståsted. Det beste argumentet må gjelde, og dét er ikke et spørsmål om opphav eller bakgrunn hos den som fremfører argumentet.
I boken Rasismens retorikk kritiserer jeg for eksempel en rekke kvasiforskere som har presentert «forskning» som virker opplagt rasistisk motivert. Men det er det faktum at de tar empirisk feil og forvrenger virkeligheten systematisk, som er argumentet. Dette er en kritikk som er universalistisk, og uten et universalistisk begrep om sannhet ville slike diskusjoner ikke kunne føres.
Aakvaag hevder at «ulik sosial bakgrunn betyr lite, gener mye og tilfeldigheter en god del» for forståelsen av sosial ulikhet og klasseforhold i samfunnet vårt. Siden artikkelen utgir seg for å handle om «avkolonisering», kan det se ut til at denne tesen også skal forklare global ulikhet. Uansett er det en tese som får stå i en universalistisk diskusjon som er «upartisk» og «kritisk», som han sier. Foreløpig ser det ikke så lyst ut for slike teorier, ei heller i lys av utviklingen innenfor moderne genetikk, som nettopp avdekker hvor viktig samspillet mellom gener og omgivelser er.
Frode Helland