Antall unge uføre har steget jevnt de siste ti årene. Det er et alvorlig samfunnsproblem at ungdom blir skjøvet ut av arbeidsmarkedet så tidlig, og at hullene i CV-en blir større. Mange av tiltakene regjeringen har satt i gang, er på riktig vei. Arbeid og aktivitet skal nå inn i flere ytelser fra Nav. Alle unge under 30 år som ikke er i arbeid, utdanning eller annen aktivitet innen åtte uker, skal få skreddersydd oppfølging gjennom arbeidsmarkedsopplæring eller yrkesrettet opplæring.
Men vi kommer ikke unna at dette er forsøk på å lappe igjen hullene i et utdanningssystem som ikke fungerer godt nok. Den store elefanten i rommet er frafall fra videregående opplæring, unge som slutter å rekke opp hånden i klasserommet og en rett til videregående opplæring som kun fungerer på papiret.
Det er bare å se på tallene. Andelen unge uføre øker særlig i de fylkene som har høyt frafall fra videregående opplæring, for eksempel Finnmark og Østfold. Det er egentlig ingen overraskelse. Det blir vanskeligere og vanskeligere for unge uten fullført videregående opplæring å få en fot inn i arbeidslivet. Dette skyldes både at dagens jobber krever høyere kompetanse, men også at det er større konkurranse om de ufaglærte jobbene som finnes. Det er rett og slett ikke særlig lett for en ung person uten vitnemål å komme inn døren og be om en jobb som er tilpasset sin livs- og helsesituasjon.
Det som er urovekkende, er at dette er ungdom vi visste om for mange år siden, lenge før de gikk inn på Navs nettsider, lenge før de sluttet å dukke opp i klasserommet. Fullføringstallene viser at det er en direkte sammenheng mellom hvordan elevene gjør det på nasjonale prøver i 5. klasse og 8. klasse, og om de fullfører videregående skole. Av de elevene som havnet på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver i regning og lesing i 8. klasse, fullførte kun 32 og 34 prosent av elevene videregående opplæring på normert tid.
Vi ser akkurat det samme på karakterkortet fra ungdomsskolen. I 2013 var det til sammen 11 383 elever uten karakterer eller under 3 i karaktersnitt fra ungdomsskolen som startet på videregående. Av dem var det kun rundt 20 prosent som fullførte på normert tid.
Kan vi virkelig si at dagens ungdom har rett til tilpasset opplæring og rett til videregående opplæring, når man nesten kan peke på hvilke elever som vil falle fra?
I dag har alle elever rett til å begynne på videregående skole med en gang de fullfører tiende klasse. Det spiller ingen rolle om elevene har høyt fravær eller gjennomsnittskarakter under 2. Selv om sannsynligheten for at de havner på frafallsstatistikken er stor, finnes det få alternative undervisningstilbud eller tilpassede undervisningsløp. Et hederlig unntak er praksisbrevordningen.
Det er villet politikk. Politikere har lenge vært redd for å satse på alternative løp. Til en viss grad er dette forståelig. Det er viktig å unngå at noen elever blir sosialt stigmatisert, og det er viktig å holde fast på at alle elever skal få tilpasset opplæring innen det ordinære skoleløpet. Det finnes flere videregående skoler som lykkes i å skape gode læringsmiljøer, uavhengig av elevenes utgangspunkt, og disse skolene må vi lære av.
Samtidig må vi være realistiske. Det er ingen tvil om at det er svært krevende for lærere i videregående skole å løfte alle elever med store kunnskapshull, og redusere bagasjen de har med seg etter ti sviktende år i grunnskolen. I dag sender kommunene fra seg mange elever som rett og slett ikke er klare for å begynne rett på videregående skole. De har et sårt behov for et alternativt pedagogisk opplegg, for å styrke motivasjonen, selvfølelsen og de grunnleggende ferdighetene. Mennesker er ikke A4. Da bør heller ikke systemet være det.
Noen går foran. Drammen kommune og Kuben videregående skole i Oslo er i gang med et pionerprosjekt med et frivillig 11. skoleår. Noen modige elever, som av ulike årsaker ikke føler seg rustet til videregående skole, får et skreddersydd og mer individuelt tilpasset løp. På Abildsø gård i Oslo får elever fra vg1 et alternativt skoleår med tettere daglig oppfølging og en kombinasjon av praktisk arbeid og skoleteori, med fokus på mestring. På Dale Oen Academy i Øygarden får ungdom fra 15–19 år som ønsker et modningsår før videregående, mulighet til å forske i havet med undervannsdroner, lage satellitter, gjennomføre sertifikater og kurs. Målet er at ungdommene skal gjenoppleve mestringsfølelsen og læringslysten.
Dette er gode eksempler på tilbud som finnes, men de er ikke satt inn i system. Tilbudene, og elevene som sårt trenger dem, blir ofte kasteballer mellom kommune og fylkeskommune. En løsning kan derfor være å utvide retten til videregående opplæring. Elever som har under 3 i karaktersnitt fra ungdomsskolen, bør for eksempel ha rett til å få en individuell vurdering, og deretter tilbud om et tilpasset løp. Det kan være alt fra et alternativt 11. skoleår, til kombinasjonsklasser, der man kombinerer videregåendefag med ekstra lese-, skrive- og regneopplæring.
Frafall i videregående skole har store kostnader for samfunnet. Men verst av alt er kostnaden frafall har for den enkelte. Skal vi sikre at færre unge faller ut, må sterkere lut til. Kanskje man bør endre retten til videregående opplæring?