Dommernes vurderinger i 22. juli saken

I artikkelen om boken til Svein Atle Skålevåg (Utilregenelighet. En historie om rett og medisin) i Morgenbladet 26. februar anfører Jon Kåre Time, på basis av Skålevågs bok, at dommerne i 22. juli saken brukte «den grønne boken» til å «ettergå de sakkyndiges vurderinger i detalj». Dette er en feil gjengivelse av de faktiske forhold.

Ut fra det medisinske prinsipp som legges til grunn i norsk rett, vil påvisning av en psykose innebære at en tiltalt vil bli vurdert som utilregnelig og dermed slippe straff. Når de to par av sakkyndige kom til ulik konklusjon hva gjaldt diagnose, og dermed psykosespørsmålet, hadde det derfor avgjørende betydning for rettens vurderinger.

De sakkyndiges diagnoser la begge de kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer nedfelt i den internasjonale klassifikasjonen av psykiske lidelser (ICD-10) til grunn («den blå boken»), men uten å prøve disse mot eksplisitte ICD-10-baserte diagnostiske kriterier («den grønne boken»). Det vil si at det at begge sakkyndige par la et visst skjønn til grunn når de kom til ulik konklusjon.

Som den psykiater i Norge som har størst kunnskap om psykiatrisk diagnostikk generelt, og også den som underviser norske psykiatere om psykiatrisk diagnostikk, ble jeg derfor av aktoratet bedt om å gå gjennom de to sakkyndige pars diagnostiske vurderinger og konklusjoner. Når jeg prøvet deres konklusjoner mot ICD-10s eksplisitte diagnosekriterier, som finnes i den «grønne boken», var min konklusjon at det første par av sakkyndiges konklusjon, at det forelå en psykose (schizofreni), ikke lot seg opprettholde. Med andre ord at det annet sett av sakkyndige på dette området hadde kommet til korrekt konklusjon selv om de brukte noe mindre presis diagnostikk. Det innebar at Behring Breivik var strafferettslig tilregnelig.

Det dommerne gjorde i sin dom, var å konkludere med at retten i slike vanskelige saker bør legge eksplisitte og etterprøvbare diagnostiske kriterier til grunn i sine vurderinger («den grønne boken»). At en norsk rett gjør det, er for så vidt nytt, men å omskrive dette til at dommerne overprøvde psykiaterne i denne saken, er ikke en korrekt fremstilling av de faktiske forhold. Dommerne fulgte bare de råd som ble fremført i retten fra akademisk hold, hvilket jeg betrakter som det faglig mest korrekte også i fremtidig rettspraksis.

Ulrik Fredrik Malt er professor dr. med. ved institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.