Forklaringen lugger

I en notis omtaler MorgenbladetLiv Karin fra Moss, som i forrige uke troppet opp hos frisøren og ba om «shabby chic»-sveis. Hun ville ha noe «litt penere» og noe «dristig», kan vi lese i artikkelen om hendelsen.

For Liv Karins del endte det dessverre med katastrofe, og tre timer med grining. Resultatet ble nemlig en slags tjafsete hanekam med rufsete tupper. Ganske shabby, men ikke så chic.

Videre viser Morgenbladet til den svenske nettsiden offentligsektorfrisyren.tumblr.com.Der kan vi se bilder av seriøse damer fra offentlig sektor, som alle gått for looken voksne damer i Skandinavia nå har klamret seg til i flere år: en korthåra, litt sånn røff sveis. Det er en sveis som gjerne beskrives som «skeiv», «rufsete», «edgy» eller til og med «rocka» – ofte ønskes det da også at enkelte av de oppklipte tjafsene stripes i en helt motsatt farge enn resten av håret.

Morgenbladet stiller så spørsmålet: hvorfor er det så mange voksne kvinner i våre trakter som går for looken «korthåra og schtilig»? Notisskribenten lanserer en teori: Vil de ha «smaken av makten til Trine Skei Grande, Siv Jensen og Kristin Halvorsen?»

Det kan virke sånn. Mye tyder nemlig på at kvinner med kort år ligger en hårsbredd foran resten av oss.

Den korte sveisen styrer verden: se bare på Angela Merkel, Hillary Clinton, Janet Yellen, Michelle Machelette eller Nicola Sturgeon.

The Guardian kaller denne hårstilen for den «politiske bobben», også kjent som pobben. Fremfor alt forteller pobben omverdenen at man mener alvor, at man er til å stole på og at man «ikke driver med noe tull». Ikke minst trenger man kun å føne pobben en gang i uka, slik at verden virkelig vet at man holder på med viktigere ting enn å «ordne håret» eller gre seg.

Også flere akademiske studier har vist at kvinner med kort hår tas mer seriøst. I forskningen kan vi lese at kvinner med langt hår assosieres med «mindre viljekraft» og mer «reproduktivt potensiale», og at de sees på som mer «high maintenance». Kvinner med kort hår anses derimot som «mer intelligente» og «standhaftige».

Langt hår kan altså by på floker om man vil opp og frem i arbeidslivet.

Man trenger ikke engang å gå ut av TV-stua for å se at mektige kvinner holder det snaut: Ta en titt på førstedamen Robin Wrights korte, sylskarpe sveis i Netflixs politiske drama «House of Cards». Eller hva med Julia Louis-Dreyfus, som i tredje sesongen av «Veep» ble klippet kort av stylisten for å se mer «presidentaktig ut». Det lange håret (les: skulderlangt) signaliserte sex og måtte unngås.

Hvorfor er det slik? Fordi maskulinitet fortsatt er lik seriøsitet.

Hvor alvorlig du tar jobben din, ser med andre ord ut til å avhenge av lengden på luggen din.

Handler så alle de korte sveisene blant voksne damer kun om et skjult ønske om mer makt eller autoritet? Jeg tror ikke det er så enkelt – det er noe som lugger.

Jeg kommer fra et lite sted som heter Bjørkelangen. Stedet har rundt 3000 innbyggere, en kinarestaurant, og hele seks – 6– velfungerende frisørsalonger.

Bygda mi er ikke et unikum. I Oslo har det nå blitt vanskeligere å få seg en pølse på 7/11 enn å stusse tuppene til lønsj. «Alfakrøll»,«På håret» og «Hårfint»: frisørsalongene fyller ethvert gatehjørne og kjøpesenter. Det er klart det blir et press om å klippe seg mer, bedre ogstiligere.

Tallene sier også sitt: Omsetningen i frisørnæringen har mer enn fordoblet seg siden slutten på 1990-tallet ­– fra 3,451 milliarder kroner i 1998 til 8,161 milliarder i 2011.

Ifølge en Fafo-rapport fra 2016 er også frisør nå det mest dominerende faget innenfor design og håndverk i norsk videregående skole. Ungdommene ser ut til å gå mann av huse for å gi flere som Liv Karin en overhaling med trimmesaksa.

Konklusjon: Maktteroien til Morgenbladet er forlokkende, men trolig gjør den oss også blind for den egentlige forklaringen: Vi klipper oss rett og slett så mye at sveisene våre nødvendigvis blir kortere av det.

Julie Nordby Egeland