Forskningsrådet er blitt lønnsfyrste

I en omfattende dokumentasjon avslører Morgenbladet sine overraskende funn om Forskningsrådets høye lønninger. Lønnsnivået forsvares med sammenligninger av utviklingen i andre statsorganer. Departementet er åpenbart også betenkt på det høye lønnsnivået, og behandler saken i brevs form. Ja, ved den forestående direktøransettelsen bør nivået senkes, heter det.

Det henvises ikke til de store oppgaver som rådet fikk i 1993. Mange var den gang opptatt av at administrasjonen måtte få en hensiktsmessig rolle. Einar Steensnæs, tidligere forskningsminister, etterlyste blant annet effektivisering og mulig forenkling. I rådsinnstillingen ble det også understreket at «utvalgets forslag vil gi betydelige effektivitetsgevinster gjennom opprettelse av en felles administrasjon for hele rådssystemet.» (NOU 1991: 24)

Også forskere har i mange år reagert på de høye lønninger i Forskningsrådet. Blant annet uttalte professor Gunnar Nicolaysen ved Universitetet i Oslo følgende til Forskningspolitikk 22/5: «Jeg har meget vanskelig for å forstå at NFR, et forvaltningsorgan, skal operere med lønninger som ligger så utrolig langt over de som gjelder for dem som forutsetningsvis skaper det nye – forskerne og deres tekniske assistenter!» Spesielt synes det i disse trange tider merkverdig at områdedirektørene skal ha lønninger «rundt 500 000 og oppover». Jeg har også vanskelig for å se at et organ som NFR skal praktisere hemmelige lønnsavtaler.

Hans Skoie er professor emeritus.