Fra vondt til verre, Espen Søbye?

Rasehygiene

Når retorikken tar overhånd er det lett å miste helheten av syne. Espen Søbye (Morgenbladet 21. oktober) er nå øyensynlig enig i at Steriliseringsloven av 1934 ikke var en eugenisk lov, som det så ofte har vært hevdet. I stedet bekymrer han seg for at det var «et skritt fra vondt til verre» at eugenikken ble lagt til side og loven begrenset seg til sosiale begrunnelser for å tillate sterilisering.

Mon Søbye ikke har mistet den historiske sammenhengen av syne? Steriliseringsloven var for den sosialpolitisk progressive venstresiden, inkludert Otto Lous Mohr og Karl Evang, en liten del av et større sosialpolitisk program hvor familieplanlegging med kvinnefrigjøring og bedre oppvekstvilkår for barn var hovedmål. De hissigste politiske kontroversene gjaldt abort og seksualopplysning.

Søbye stiller meg til veggs med to retoriske spørsmål: «Hvem kan vurdere om foreldre kan ta seg av sine barn?» Og: «Kan en tankegang som vil løse sosiale spørsmål gjennom lemlestelse kalles moderat?»

Til det første er å si at vi er alle mer eller mindre kapable til å se når barn blir vanskjøttet. Og barnevernet tar seg av slike problemer på samfunnets vegne. Ønsker Søbye å avskaffe barnevernet?

Til det andre kan bemerkes at mer enn 99 prosent av steriliseringene etter loven av 1934 foregikk i perioden 1948 til 1977. Av disse steriliseringene var det bare et lite mindretall, langt under en tiendedel, som ble tillatt, ifølge lovens §3 annet ledd og §4, de leddene som Søbye nevner og som gir rom for innslag av hva vi i dag ville kalle tvang. Resten av de totalt ca. 45 000 steriliseringene var etter ønske av den steriliserte. Det spørs om de titusener av menn og kvinner som mente de hadde fått nok barn og brukte sterilisering som en enkel og effektiv prevensjonsmetode synes det er rimelig å beskrive det som en påtvunget «lemlestelse»?

Nils Roll-Hansen

Professor, Universitetet i Oslo