Isfjellet – hvilken del?

Kjære Fru Hindsbo.

Det er sannelig litt av en metafor du bruker. Vips – så kan du som Titanic støte på det underliggende, som vi jo vet er størst, og det kan få katastrofale konsekvenser. Det underliggende her må jo være råvareleverandørene, kunstnerne, samtidskunstnerne. For du ofrer noen ord om den nasjonale eldre kunsten. Pent av debg, det.

Jeg bor i Kristiansand og har femti år som billedkunstner bak meg. (Mesteparten av årene har jeg bodd i ulike deler av det man kan kalle for provinsen – de siste femten i Kristiansand). I de årene du var her som direktør, la jeg merke til at du ikke var så interessert i å undersøke hva kunstnere som bodde her drev på med. Ja, såpass at du på åpningen av den retrospektive utstillingen til Else Marie Jacobsen fremførte en selvkritikk over at du ikke var klar over hva du hadde av skatt rett utenfor din egen arbeidsplass. Fint, det.

Så vidt jeg vet, drev du heller ikke på med oppsøkende virksomhet, slik at du kunne danne deg et bilde av hva kunstnere her i sør gjør. Og da tenker jeg på deg som en fagperson, som skal oppsummere og forstå hva som lages og hvorfor, for eksempel sett i en samfunnsmessig og politisk sammenheng.

Jeg tenker at dette er ett av de viktigste feltene du bør gjøre noe med; undersøke hva er strømningene i norsk samtidskunst – oppsummere og vise, eventuelt ta vare på verk. Hva som foregår i det norske samfunnet. Hva som er særegent for det som lages i Norge. Hva som er særegent for de forskjellige regionene.

For eksempel Landskapsmaleriet: Min erfaring er at lanskapskunsten er svært forskjellig mellom regioner som Vestlandet og Trøndelag. Landskapet har så stor betydning i dette landet. Også indirekte, mentalt.

Å forstå dette landet du har valgt å bo i, er vesentlig. Så reis rundt, snakk og møt og se kunstnere i fjord­armer og på fjelltopper. Snakk med folk der du kommer, drikk kaffi på bensinstasjoner, og ikke minst spis ertesuppe på ferger. Ta på deg anorakk og la befolkningens liv komme til deg. Les Ibsen om da han vettaskremt går fra Kristiania til Bergen. Det styggeste og nifseste han har sett. Sett deg inn i den norske landskapspleien, som er en annen enn der du kommer fra. For du kommer fra en hage. Forstå sauens betydning, historisk og i dag. Og ikke minst, fisken – vår gullbarre. Som noen eklinger vil bytte ut mot kortsiktig gevinst.

Reis til Rjukan og Tyssedal. Lær om kraftutbygningen. Heltene som bygget rørgatene.

Om mødrehygienekontoret i Odda.

Om klassekampen i Tyssedal.

Neste år er det hundre år siden siden åttetimersdagen! Slikt skal du lære deg, mener jeg .

Det blir en deilig og viktig erfaring som aldri mer vil gjøre deg til en arrogant direktør.

Og så kan du ta deg en sving innom undervisningsministeren – slå i bordet (fordi du har makt) og kreve fantasi-undervisning i norsk grunnskole.

Det er en helt egen skål.

Jeg vil gjerne få lov til å invitere deg på en kopp kaffi eller et glass uppskåka om vi skulle være på de trakter.

Skitt fiske med jobben din.

Hilsen Elisabeth Haarr er billedkunstner.